Flasker i tre

T5588. Drikkeflaske i lær funnet under Håndverks- og industriforeningens gård i Trondheim. Den regnes til før brannen i 1531 men er ellers udatert. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

En av måtene å bære med seg væske i middelalderen var i treflasker. Riktignok var antakelig flasker i skinn eller leire vel så vanlige. Middelalderkildene omtaler flasker i skinn og jern, og i Trondheim er det funnet overdelen til en drikkeflaske i lær. Slike drikkeflasker ble impregnert med bivoks eller bek. Treflaskene kunne være lagget eller dreid. Dreide flasker er det ikke funnet spor etter i det nordiske materialet fra middelalderen, men i Tyskland skriver de seg tilbake til 5-600-tallet.

Lagget treflaske fra Stranda på Sunnmøre med årstallet 1730. Gjærder (s. 425f) regner den spissovale formen, ofte med bredsider som skråner mot hverandre, som alderdommelige trekk. Den eldste bevarte flasken med denne formen dateres til 16- eller slutten av 1500-tallet og antas å være et laugsarbeid. Den har tut. Foto: Per Gjærder, Univesitetsmuseet i Bergen. CC BY-NC-ND 3.0.

Laggete flasker finnes bevart fra 16- til 1800-tallet. De er kjennetegnet ved at diameteren er større en lengden på stavene. Det er funnet et fåtall staver etter lukkede kar i utgravningene i Gamlebyen i Oslo, men ingen av dem kan fastslås som del av flasker. Allikevel virket Birthe Weber (1990) rimelig klar for å akseptere typen som eksisterende. Også Per Gjærder (1974) sannsynliggjør at de var i bruk,  selv om de ikke er direkte belagt i skriftlige kilder.

Gjeter med treflaske i Holkhambibelen (ca 1327-35) fol 15r. British Library.

En lagget treflaske med større diameter enn lengde er avbildet i Holkhambibelen (ca 1327-35). Den har en noe flattrykt bunn. Vanligere er små kagger, med større lengde enn diameter og hull i endestykket.

Teknikk Flaskene er satt sammen av to bredsider med karvegger av høvlede staver med utskårne spor (lagger) ved begge ender. Sporenes bredde tilsvarer tykkelsen på bredsidene og stavene settes inntil hverandre slik at de griper om bredsidenes ytterside. Det hele holdes sammen av gjordebånd, spaltede kvister som låses (sveip) før de trekkes omkring stavene. Ved bruk trutner flasken raskt og holder seg tett så lenge den er fuktig (i teorien i det minste). Stavene ble i nyere tid forbundet med plugger (dømlinger), men det var ikke alminnelig i middelalder-Oslo. Kantene i Laggen ble i nyere tid gjerne skåret med en langskaftet kortbladet kniv og innmaten fjernet med et laggejern. Man saget ut bredsidene med grindsag. Kantene ble enten høvlet rette, eller med en viss skråning.

Litteratur

• Birthe Weber 1990, «B. Tregjenstander«, i Erik Schia og Petter Molaug, De arkeologiske utgravninger i Gamleyen, Oslo, bd 7 del 1, 1990
• En oppskrift på drikkeflaske i lær finnes i Katafalks innholdsrike engelskpråklige blogg.
• Per Gjærder 1974, Norske drikkekar av tre, Universitetsforlaget.
• Johan Hopstad 1985, Lagging på gammel og ny måte, Landbruksforlaget.