Middelalderkiste

NF. 1913-1024

Skrin/ kistil på folkemuseet fra Valle i Setesdal. Kistilen er av furu, satt sammen med treplugger. Skurden bærer preg av ufaglært husflid, med forsøk på karveskurd, palmetter, planteranker, mann mot drage og kors. Kisten ble tidligere antatt å være fra senmiddelalderen, men er datert radiologisk til 1200-45. NF. 1913-1024. Foto: Folkemuseet, hentet via Digitalt museum.

Møbelhåndverkets basiskonstruksjon i middelalderen karakteriseres gjerne som tapp, plugg og sliss der delene ble festet i hverandre med tapper i slisser og forankret med plugger. Først i senmiddelalderen utviklet møbelhåndverket seg mot lettere og mer avanserte konstruksjoner med svalehaleskjøt (eng. dovetail), sinking  o.a. Flatene bød seg fram til skurd og eller maling. Fremragende eksempler i Norge er Tyldaldsstolen fra 1100-tallet i bjørk. Stolpestolene hadde sine paralleller i stolpekistene (eng. Hutch).

Vil man ha opphøyde kister er alternativene for 12-1300-tallet seksplankekister, hvor endeplankene samtidig danner bein, og stolpekister opp til kornbyrene i størrelse. Blant de bevarte kistene finnes det en feilkilde skjult; det var de store stedfaste og kirkelige kistene som ble bevart. Mindre og mer mobile kister gikk føyken. Peter Anker snakker om at de bredbente stolpekistene med flatt lokk fikk innpass på 12-1300-tallet fra Sentral-Europa.

  • Liten (panelt) stolpekiste på Hjerleid.
  • Lise Christie 2011 «Kulturhistoriske gjenstander og naturvitenskaplige metoder«, i By og Bygd nr 44. – Ny datering av en del treskurd ved Folkemuseet.
  • Oppskrift på liten stolpekiste fra tidlig 1200-tall: Mattew Power 1993, «Little Canfield Coffer«, artikkel i Sacred Spaces nr 4 (little i tittelen viser til Canfield, ikke coffer). Se også Fred Roe 1929, Ancient Church Chests and Chairs, ny utgave J.M. Classic editions 2007.
  • Kistetråder på 1308-forumet her og her.
  • Greydragon har en interessant gjennomgang av kistetyper og dekor men missforstår noe. Nettstedet er forholdsvis pessimistisk på vegne av dekoren – med forholdsvis enkle geometriske utskjæringer. Til sammenlikning ser det ut til at samtidig norsk treskjærerkunst stod langt høyere.
  • Eivind S. Engelstad 1944, «De eldste norske kistene«, i Viking XIII. – Det er han som gir middelalderkistene en skjematisk inndeling i kassekister og stolpekister. Han demonstrerer en teknisk innsikt som mangler hos de som senere diskuterer stolpekistene. Han påpeker fordypningen øverst på stolpene for lokkets gavler. Han nevner fals eller list i kortsidene hvor gulvet hviler. Kjekt oppgir han at det er 4 kjente norske kister av typen, som med de svenske dateres til 11-1200-tallet. Det er også 4 kjente svenske kister, idet han eksplisitt utelater Bjuråker-kisten fordi den er av annen konstruksjon. Han tolker dem på grunnlag av mangelen på jernbeslag som saltkister. «At stolpekister er laget og anvendt i nyere tid som korn og melbinger, er en kjent sak; hvorvidt også disse er uten jern kjenner jeg dog intet til. At stolpekistene i middelalderen skulde være anvendt på samme måte, er lite sannsynlig, idet mangelen på jern da er helt uforklarlig.»[s. 228]. Arkeologens drøfting av kistebeinas utvikling er herlig naiv. Sigfrid Svensson 1936 er hans framste forelegg. Oppsummering Engelstad: teknisk god, men historiografisk svak og antropologisk naiv. I samme nummer av Viking diskuteres dendrokronologi! og kortbukser!
  • Gösta von Schoultz 1949, «En grupp nordiska medeltidskistor och deras parallellor«, i Rig, Stockholm. – sammenstilling av informasjon om stolpekister. «Allerede de gamle grekere», begynner han, og bryter dermed tilsynelatende med en evolusjonistisk basert gruppering av kistetypene.  Når det gjelder konstruksjonsmessige detaljer begrenser han seg til stolper og plank, og går dermed glipp av en nærmere nyansering av funnmaterialet. Han sitter igjen med skillene mellom saltak og flatt lokk, mellom not og ikke-not i sidene og mellom brede og smale stolper. Bredden i materialet gjør det allikevel til en meget god oppsummering.
  • Sigurd Grieg 1953, «Kirkekister og brudekister«, i Maihaugen 1950-52, årbok. – Grieg tar et oppgjør med Troels-Lunds evolusjonistiske tilnærming. Han refererer Engelstad om at antikkens kunnskap om panel og sinking og gjæring gikk tapt. Grieg gir en nærmere teknisk beskrivelse av en av oseberg-kistene (nr 189) og nevner andre forekomster av typen kassekiste. Han har lest sin Schoultz, og om Lille Jored-funnet. Han framhever reisekisten i en tid hvor storfolk ikke var bofaste. Så Stolpekista (sv: Standkiste, da: Fodkiste): Så sent som i 1944 (Engelstad) var kun 4 [!] eksemplarer kjent fra Norge. (Telemark (i Nordiska Museet), Heddal (nå Notodden) i Telemark, Berge i Vestre Slidre og Vang i Valdres. Grieg presenterte et femte, også fra Vang i Valdres [for meg ser det ut som han har misforstått og at dette er den Vang-kista Engelstad beskriver. Kanskje trodde han Engelstad viste til Baggetun-kista C33969? Kistene fantes, men de var ikke publisert i kanaler Grieg kjente til.] Han definerte alle som ark-kister. Grieg var kjent med Ullensakerkista, men forklarer ikke hvorfor han ikke regnet den blant kjente stolpekister. Regnet han med at den hadde utenlandsk opphav?
  • Peter Anker 1960, «Kornbyrer fra Trøndelag», i By og bygd XIV. – det skulle gå til 1960 før Peter Anker ga den større klassen av stolpekister litt kjærlighet – kornbyrene. Tre kornbyrer fra Trøndelag på folkemuseet danner en egen gruppe. Hit fører han også noen kornbyrer fra Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, deler av en kiste hos Oldsaksamlingen og to litt avvikende kister. Alle har stolper med kvadratisk tverrsnitt stikkende opp over lokket. Blindarker på forsiden og forsenket buefelt på siden.
    1. Løkkekista fra Rennebu [later dated to first half of 13th century],
    2. Nordgårdskista fra Meldal [later dated to second half of 13th century] og
    3. Nyhuskista fra Horg (nå Melhus) [later dated to ca 1300], angivelig opprinnelig fra en forsvunnet kirke i Meldal. Hos Folkemuseet er den registrert på Orkdal, NF.1931-0135]. I NF protokoll heter det: «Skal være kommet fra en kirke som stod i Meldal for 100 år siden på Nyplassen oppe i skogen på samme side som dr. Størens eiendom ligger.» Anker mente det dreide seg om Grutsæter kirke under Løkken gruber, sannsynligvis bygd i andre halvdel av 1600-tallet, innviet 1699, nedlagt 1806 og solgt med inventar på auksjon.
    4. Meldalkista – på Folkemuseet i Trondheim. nærmest identisk ornament med Løkkekista. [enten  FTT 36496 eller FTT 36497, første eller siste halvdel av 1200-tallet]
    5. Kiste fra ukjent sted – på Folkemuseet i Trondheim. Nærmest identisk ornament med Meldal- og Løkkekistene. [enten  FTT 36496 eller FTT 36497, første eller siste halvdel av 1200-tallet]
    6. Dørdalkista – sirkelrunde felt svarer i likhet med de to foregårende til Løkkekista i utforming og håndverksmessig utførelse. [later dated to ca 1300] [Interessant at disse tre kistene også fordeler seg på hele århundret.] Anker påpeker at denne er mer presis i utførelsen enn de andre i subgruppa, og den er også større. Han henlegger den til så sent som til etterreformatorisk tid pga det kompliserte profilverket.
    7. Kistefragment kjøpt i Trondheim nå på KHM [ikke nevnt av Thun og Svarva 2016!] 187 cm lang, 116 cm dyp og 93,2 cm høy.
    8. Bakk-kista [senere datert til første halvdel av 1300-tallet.] Opprinnelig delt i to rom. Med to sirkelornament med kryss i front.
    9. Toskekista fra Toske i Sunndalen [ikke nevnt av Thun og Svarva 2016!] tidligere publisert av Johan Meyer Sunndalen, Fortids kunst i norske bygder 1938 s. 18 og pl XV, feiltegnet venstre side. Skiller seg ut ved flatt (sekundært?) lokk.
  • Anker går videre med å beskrive typen Engelstad og Grieg var innom før ham, men holder på at det dreide seg om fem [ikke fire] norske kister. Kjennetegnet ved brede hjørnestolper med avlangt tverrsnitt, høyt festet bunn og høyt, hvelvet takformet løst lokk, gjerne festet bak med tapper. Som type er den interessant fordi den vedble i bruk i Mellom-Europa inntil 17. og 18. århundre, og på Balkan inntil de siste 10-år. = Ark. Han nevner Oskar Moser som har tilbakedatert typen til Mellom-Europas tidlige jernalderkultur, bl.a. basert på likhet med Svein Molauglaveggshus. En del av disse kistene har trekk som gjør at de avviker for mye fra gruppen. Han setter Heddalskisten fra Sauer i Heddal, nå Notodden, på KHM fra 1100-tall som arketype. (mehehe). Griegs Valdres-kiste med de spisse palmettene dateres av Grieg til før år 1300 mens Anker mener den er yngre enn de tidligere kjente stolpekistene. [Anker mener han her har beskrevet fire nye kister, men utover de to tidligere beskrevet av Grieg o.a. teller jeg bare tre!]
    1. Marstein-kista fra Marstein i Lom er ikke tidligere publisert. På Maihaugen SS 15150, (Datert av Grieg til 13-1400 i brev til Anker av 1. mars 1958) og svarer omtrent til Valdres-kisten med flatt lokk og forsenkede felt på sidene men uten palmetter foran. Marsteinkista er i likhet med Valdreskista avvikende ved smalere hjørnestolper og lavere bunn.
    2. Låekista – Kiste fra Øvre Låe i Ål, nå i Drammens museum hører til den tidligste type og ligger nær opptil Heddalskisten (Notodden) på KHM. 1100-tall. Ikke tidligere publisert.
    3. Kornbyre fra Bondi i Sande, i Vestfold Fylkesmuseum har stiliserte dragehoder og runeinnskrifter som daterer den til 13-1400-årene. Tidligere publisert i Magnus Olsen 1951 «Norges innskrifter med de yngre runder II», s. 157-8 p.g.a. innskriften «Haluoar á mik» (Halvor eier meg). Buet lokk festet til kortsidens overkant som trønderbyrene, og oppstikkende hjørnestolper. [Hybrid!]
  • Trønderkistene har gjennomgående tapping i begge retninger og grunne slisser. Ark-kistene har v-formede dype slisser, gavl- og langsider ført inn uten tapping (unntatt Bjuråker og Låe) [men de er plugget fast i slissen]. Arkkisetne har takformet lokk med bratt skråning og med brede gavlbrett som svinges på tapper i bakstolpene. Han går inn på en europeisk kistetype – Sittenkistene – som har flatt lokk, brede hjørnestolper med avlangt tverrsnitt nærmere beslektet med ark-kistene enn med trønderbyrene, utbredt i Nord-Europa – en forløper til de gotiske kister med brede hjørnestolper og flatt lokk. Ullensakerkista er et norsk eksempel, men trolig produsert i Tyskland ca 1300. To prinsipper for hjørnekonstruksjoner var fremherskende i middelalderen 1) planker lagt mot hverandre i vinkel, av og til med enkel fals og slo jernbånd med spiker eller nagler. 2) stolpekonstruksjonen, der kvadratiske eller runde stolper var dominerende for alle andre møbeltyper enn kisten. «En variant av stolpeprinsippet i sin aller enkleste form er de dreide sprossemøbler, med smale brett eller dreide stolper, som er en dirkete fortsettelse av antikkens dreide møbelformer.»[s. 126]
  • Peter Anker 1975, Kister og Skrin, Huitfeldt.- Han bygger i høy grad på Schoultz, men ser i enda større grad ut til å droppe konstruksjonsdetaljer. Interessant nok har hans kornbyre-datering basert på degenererende romanske elementer vist seg å være snudd på hodet. Den i følge Anker seneste av kistene har den tidligste dendrokronologiske dateringen. (se også kornbyre på digitalt museum.)
Advertisements

One thought on “Middelalderkiste

  1. Tilbaketråkk: Middelalderens stolpestol | Høvel & hage

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s