Utskjæring på siden av korstol i klosteret Pöhlde nær Göttingen, datert til rundt 1280. nå i Niedersächsisches Landesmuseum, Hannover (alternativ lokalisering er Museum für Kunst und Gewerbe, Frankfurt). Bilde fra http://www.damals.de via st. thomas guild.
På en tysk klosterbenk fra omkring 1280 er en treskjærende munk avbildet med deler av sitt verktøysett. Han bruker kneppert og huggjern. På veggen henger passer og vinkelhake, et hold med seks ulike hoggjern og en hylle med limpotta på. Emnet på bordet foran ham har form av benkesiden hvor utskjæringen finnes. Arbeidsbordet er svært lavt, og munken arbeider sittende.
Blindheim 1952:100 presiserer at flere av jerna var utformet for å nå inn i hulrom og hjørner.
Objekt 20641153 (Foto Marburg)
Vi savner både høvler, øks og kanskje en liten sag? Marijn på St. Thomas guild mener å se en høvel liggende på arbeidsbordet der jeg ser emnet.
Benken er fra premonstratenser-klosteret i Pöhlde, og etter klostrets oppløsning kom den via omveier til Niedersächsische Landesmuseum i Hannover.
- Martin Blindheim 1952, Main Trends of East-Norwegian Wooden Figure Sculpture in the second Half of the 13th century, Dybwad.
- Utskjæringen på tysk wikipedia.
- Thomasguild.
- Möbel Mittelalter på Pinterest.
- History of Woodworking på Pinterest.
Hei
Artig at du begynner å skrive om arbeidsbenkar.
Det er vanskeleg å sjå om emnet hans er festa til benken (eller bordet) og i så fall, korleis? Slike låge benkar av ulike slag finnast det ein del av. I Vasaskipet var det ein liten bukk/benk som var litt over 46 cm høg.
Å sitte på emnet ein høvlar har vore ganske vanleg med okshøvel. To av tømrarane sit og høvlar material i Karasjok på biletet som eg har posta på skottbenkbloggen: http://skottbenk.wordpress.com/2013/10/07/hovling-pa-skottbenk-ved-suossjavre-i-finnmark-forst-pa-1900-talet-2/
Elles har du langbenk, forsete eller oksabenk som namn på låge benkar som ein sat på og høvla material. Desse benkane kunne gjerne vere dei same som ein sat på inne i stova. Då er det i så fall vanskeleg å vite om dei har vore arbeidsbenkar eller ikkje.
Vel, inspirasjonen er blant annet herfra 😉
http://hyvelbenk.wordpress.com/2014/05/14/gamle-snikkarverkstader/
Jeg er spent på å høre mer om dokumenteringen av Vasa-benkene. Også er det jo interessant at betegnelsen forsete brukes i denne sammenhengen, ettersom det nettopp var navnet på benken foran spisebordet i motsetning til den veggfaste benken på innsiden. I mangesysleriets tid, og da hjemmet også var arbeidssted, var kanskje ikke distinksjonen alltid så viktig heller?
Hei
Det stemmer at forsete er nemninga på benken framom spisebordet. I mange fall var det nettopp denne benken dei sat på og høvla. Det er ikkje berre mangesysleri men også fleirbruk. Om så benken var primært til å sitje på når ein sat til bords eller om han var primært ein arbeidsbenk kan vere eit vanskeleg spørsmål? Ein del laga seg nok ein eige benk som dei brukte som forsete i verkstaden og så let det litt finare få vere i stova. Kalde og mørke vinterdagar var det nok likevel best å sitje inne i stova med forskjellig småarbeid. Om du byrjar å sjå nøye på gamle forsete rundt om i stovene så har dei ofte eitt eller fleire hol mot ein av endane. Det kan vere for å setje i ein liten tapp som fungerte som høvelstopp.
Tilbaketråkk: Dreiejernet fra Oslo | Høvel & hage