Den norrøne stålhua

Jernhatt  fra Hardanger på Norsk folkemuseum, NF.09750, datert til 1249-99. Deponert hos Forsvarsmuseet? Foto: Norsk folkemuseum

Kjelehatt (stålhufu, ty: Eisenhut, eng: Kettle hat, fr: chapel de fer, sv: kittelhatt) hjelm med brem, ofte med forsterkninger. Mange varianter var vanlige i hele Europa gjennom middelalderen. Stålhufu avgrenser seg fra pottehjelmen uten brem, járnhattr, og den lukkede luktr hjálmr, men også fra den eldre spisshjelmen, hvassan hjalm eller peitu hjalmar (hjelm fra Poitiers).

Typen vi ser nærmere på her er særegen for Norge og det er gjort 9 funn av den fra hele landet, inkludert Jemtland. I tillegg er det gjort ett funn i Estland. Ingen av funnene er fra daterbar kontekst, men ut fra billedmateriale er de stilistisk datert fra midten av 1200-tallet til begynnelsen av 1300-tallet. Den er kjennetegnet ved måten den er segmentert på, med en korsformet pull med avrundede panelåpninger.

Jernhatt, gjessing

Jernhatter fra Norge. Den øvreste fra Bejarn i Tromsø museum, de øvrige oppbevares ved Oldsaksamlingen. De to i midten, fra Eiker og Skiptvet, dateres til omkring 1300. Nr 4 fra Ringsaker (C105) er fra 1200-tall mens nr 5 er fra 1400-tallet. Etter Guttorm Gjessing, plansje 8.

(1, 2) Bejarn-hjelmene (Ts.4222 a) er fra Strand i Bejarn i Nordland. De beskrives som jernhatter med høy rund pull som i toppen løper opp i en liten spiss, og med en lite nedbrettet brem. De sammenliknes med avbildninger fra Olavsantemensalet, selv om disse har lavere, mer konisk pull og smalere, mer nedbrettet brem. Den mest fullstendige hjelmen er klinket sammen av to stykker, der bremmen har en 2,2 cm bred oppstående kant klinket fast til pullens utside. Pullen er smidd av ett stykke, med to sekskantede åpninger på hver side som har vært fylt av tynne jernplater holdt fast av fire nagler i hver åpning. Ytre tverrmål 33, 2 cm, største innvendige tverrmål 21,2 cm. Høyde ca. 20 cm. Ts.4222b er en nærmest sirkelrund hvelvet jernplate som har fylt to åpninger i hjelmen.

Fra Bejarn er det også fragmenter av en hjelm av samme type, begge funnet i 1940.

(3) Eiker-hjelmen (C8) ble funnet i jorda på Eiker prestegård, hvor visstnok også leidangen lagret sitt utstyr. Den er i jern og ble ved registreringen beskrevet som omtrent 6 tommer høy, bestående av en korsformet jernplate utfylt med innvendig påklinkede tynnere jernplater. (Et bilde av innsiden viser at en rund plate utfyller to åpninger.) Midt i korset, over issen, er en liten bule. En pånaglet skjerm løper rundt nedre rand, 2 1/2 tommer bred. Den ble funnet i jorden på Eiker, og ble først forsøksvis datert til hedensk eller begynnelsen av kristen tid. Store stykker er fortært av rust. Kjelehatten fra Eiker finnes også omtalt her.

(4) Skiptvet-hjelmen (C84) har ukjent funnsted men hadde vært oppbevart i Skiptvet i lengre tid da den ble innlevert til Oldsaksamlingen. Den ble angitt som identisk med Eiker-hjelmen.

(5) Ringsaker-hjelmen (C105) som ble oppbevart i Ringsaker til den ble innlevert til Oldsaksamlingen avviker noe fra de øvrige hjelmene ved at bremmen er stuttere og tjukkere, knapt en tomme bred. Den er 8 1/2 tommer høy og i snitt 7 1/2» i diameter.

Jernhatt. Hof.

Jernhatt fra Hof i Vestfold, oppbevares ved Historiska Museet i Stockholm. Foto: Historiska Museet.

(6) Hof-hjelmen 119391 fra Vestfold oppbevares ved Historiska Museet i Stockholm. Bremmen er klinket til pullen som er satt sammen av seks deler; fire paneler under to bånd lagt i kors. Lengde 333 mm, bredde 310 mm, høyde 170 mm, tyngde 2037 g.

(7) Hardanger-hjelmen Jernhatt  fra Hardanger på Norsk folkemuseum, NF.09750, datert til 1249-99. Deponert hos Forsvarsmuseet.

(8) Kodasoo-hjelmen: Funnet i Estland. Den ligner mest på Ringsakerhjelmen av type, og dateres til midten av 1200-tallet på grunnlag av Macieowskibibelen.

(9) hjelm i privat eie, beskrevet i 1990.

(10) Farsinberg-hjelmen. Fragment. Jemtland.

Andre jernhatter

A) Sveneshjelmen C1261 fra Svenes sogn i Nord-Aurdal kommune er allerede nevnt. Hos Gjessing heter det at den et utlånt til De Sandvigske Samlinger. Den skulle være funnet mellom 1820 og 1830 i ei steinrøys i Svenes sogn i Nord-Aurdal, Valdres og ble innlevert til Oldsaksamlingen i 1846. Pullen er drevet ut i et stykke uten pigg med vid og noe nedhengende brem. Bremmen har diameter på 39,5 cm og pullen er nederst 24 cm. Bremmen er 8,4 cm bred, og hjelmen 23,4 cm høy. Gjessing sammenstiller den med to svenske hjelmer som er praktisk talt identiske hverandre og drevet ut med pull og brem i ett [Det har ikke latt seg gjøre å identifisere begge – er det egentlig bare én?]. Gjessing tidfester alle tre til 1300-tallet på grunnlag av hjelmer i Flatøyboka, men synes å være blind for at typen finnes hyppig i det følgende århundret.

Aurdal-hjelmen innside

Sveneshjelmen innside.Hjelmen ser ut til å være satt sammen av tre deler. I tillegg til pull og brem går en ring rundt innsiden. Foto: KHM, CC BY-SA 4.0.

Aurdal-hjelmen utside

Sveneshjelmen utside. Foto KHM, CC By-SA 4.0.

B) Hornborgasjö-jernhatten inv. 16225, føremålsnr på hms 145759, ble funnet etter senking av Hornborgasjø i Västergötland i 1918, publisert i Fornvännen 1920 s. 4, ill s. 24 under navnet Stormhatt. Den ser ut til å være drevet ut i ett stykke. Bremmen har diameter på 40,6-37,7 cm. . Se alternativt bilde her og her.

Hornborgsjøjernhatten

Assar Blomberg beskrev funnet nærmere i 1929, trolig i Broddetorps Pastorat, «Sommaren 1918 hittades i Hornborgasjön – där vattenståndet till följd av den senaste sänkningen blivit synnerligen lågt – en s.k. kittelhatt (stormhatt) av järn från 1400-talet. Till skillnad från hjälmen, som tillhörde riddaren, brukades järnhattarna av de menige männen, och de buros som vanliga hattar med obetäckt ansikte. Den imponerande pjäsen väger c:a 2 kg. och har en diameter i brättet av 38-41 cm. samt en höjd av 19 cm».

C) Linköping-hjelmen er visstnok drevet ut i ett stykke. Den er ikke verifisert.

D) Ragnhildsholm-hjelmen 115274. Fragment. Høyde 9,5 cm, diameter 22 cm. Beskrevet som bascinet, vel her å forstå i betydningen cervelliere ettersom den dateres til ca 1250 og tiden Ragnhildsholmen var i bruk som festning. Den har 3 naglehull langs nedkanten, men antas opprinnelig å ha hatt seks. Jordfunn fra utgravningene i 1880-82.

Ragnhildsholm-hjelmen

Ragnhildsholm-hjelmen. Foto: HMS, Victoria Dabir CC BY 2.5 SE.

Det er nærliggende å spekulere på om de store naglehullene kan være feste for en brem snarere enn linning, men mest sannsynlig dreier det seg om stropphull. Ytterligere et jerstykke, 115275, tolkes som hjelmfragment, men det er lite og uten gjenkjennelige formtrekk.

E) Åranäshjelmen 15659 Svensk tønnehjelm fra 1200-tallet funnet i 1916.

F) Grills hjelm 22424 (5795) Svensk jernhatt fra 1400-tallet eller tidligere.

rustkammeret-hjelm

Litteratur

Advertisements

One thought on “Den norrøne stålhua

  1. Tilbaketråkk: Stålhua i Farsinberget | Høvel & hage

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s