Skjold i høymiddelalderen

Rike-Skjoldet fra Valle i Setesdal, nå på Kulturhistorisk museum. Skjoldet er datert til 1200-tallet. Foto: Vikverir. Gjengitt uten tillatelse.

Skjold: Hvordan så de nå egentlig ut i middelalderen?

I LITTERATUREN

Vi begynner med vår innfallsport til alt middelaldersk: KLNM bd 15 og 16 er mest opptatt av skjold i heraldikken, men tar også opp skjold i konkret forstand.

Hilmar Stigum skriver kort om Skjoldmaker (skjaldari).(KLNM bd 15 : 592) Betegnelsen finner vi nevnt i byloven fra Bergen fra 1248, hvor de anvises plass på øvre side av gata fra hjørnet av Mariakirken (ML bylov VI 8). I følge Stigum krevde både landslov og bylov at skjoldmakeren skulle sette et merke på de skjold de leverte for at man skulle finne synderen om det forelå fusk. (NGL II: 42 og 206). En retterbot for Bergen fra 1282 bestemmer følgende pristakst: «Skialdarar fyrir huern krosskjold viij ærthugar. Fyrir rauðan skiold iij aura. Halfan æyri fyrir buclara borð steint» [min tegnsetting]. oversatt til «skal ha åtte ørtuger for et krosskjold [av Helseth oversatt til flere lag på kryss], tre øre for et rødt skjold og en halv øre for en malt buklare [lite skjold].» (NGL III: 15) I en retterbot fra 1384 er taksten seks øre for et rødt skjold (NGL III: 220) Men hvordan så disse skjoldene ut?

  • Krosskjold – 8 ertuger
  • Rødt skjold – 9 ertuger
  • Buklare – 1 1/2 ertuger

Sköld omtales i KLNM XVI: 115ff av Olle Cederlöf. Han går inn på at den norrøne litteraturen viser at ulike farger hadde ulik signifikant betydning. Rauðr skiǫldr eller herskiǫldr anga at bæreren var stridsklar, mens et hvítr skiǫldr eller friðskiǫldr anga fredlige hensikter. Det runde skjoldet skulle overleve inn i middelalderen og så lenge skjold ble brukt i bevæpningen, men ble etterhvert tyngre. Han trekker særlig fram Rike-skjoldet. Det er slike skjold, mener Cederlöf, om enn med beslag i enklere utførelse, som omtales i lovene som folkvåpen. Det er disse som i følge ham Kongespeilet omtaler som «egentlige skjold» med en diameter på 50-60 cm, mens buklere (buklari) var av samme materiale og utførelse men kun 35-40 cm i diameter. En tredje type var et triangulært skjold, langr skiǫldr som finnes her oppe fra 1100-tallet. Cederlöf beskriver det som et utpreget herremannsvåpen i motsetning til bondens rundskjold. Det kunne være hvelvet, som luktr skiǫldr slik det er avbildet på Hyllestadportalen fra ca. 1170-1200. På 1200-tallet ble oversiden rett avskåret som vist på Blakarstolen, og ved begynnelsen av 1300-tallet hadde det fått den formen hvor en likesidet trekant kan innskrives mellom hjørnene. Først med 1400-tallsskjold går han inn på produksjonsmåten med overdratt krittet pergament, lin eller lær som ble bemalt. [kritisk gjennomgang av Cederlöf her. Se også her.]

Anders Helseth omtaler skjold i Falk til folket. Han går inn på bylovens bestemmelser om at menn med en viss eiendom skulle stille med rødt skjold eller en tvibyringr/tvibyrr skjóldr der det siste spiller på antall lag treverk i skjoldet, selv om han viser til at uttrykket er brukt både om skjold med ett og fire lag treverk. Helseth antar at uttrykket krosskjold sikter til det samme med henvisning til retterboten fra 1282 referert over. Han går imidlertid i surr i verdiregningen (regner 1 øre = 8 ertuger, det riktige er 1 øre = 3 ertuger) og konstruerer en stor prisforskjell mellom røde skjold og krosskjold. Med Falk spekulerer Helseth også i om rødt viser til rustende jernbeslag, men viser ellers til lærdekkede skjold. Han går inn på Gulatingsloven som krever tre tverrliggende jernbånd på skjoldet for at det skal bli godkjent: ”gildr skal treskjoldr hverr, er thrjar jarnspengr liggja um thveran”, men åpner for at dette kan forstås som tre sirkler inni hverandre framfor tverrgående bånd. bóndaskildir brukes som betegnelse i et brev fra 1350. [Det er et rikholdig skiftebrev, DN I, nr 321. Seks bondeskjold og en bukler var taksert til tre kyr[lag], mens ett skjold og en bukler var taksert til en laup og ett skjold var taksert til ett kyrlag.]

KILDENE

Hardenbergs codex fol 9v (innleder Landevernsbolken)

Illustrasjon til Landslovens landevernsbolk i Hardenbergs codex (ca 1330-40). Det er ikke mange rundskjold å se her.

Landslovens minstekrav er treskjold med tre jernbeslag og tre håndtak naglet på innsiden. De som eide mer enn 6 veide mark foruten sine klær skulle i stedet ha rødt skjold med jernbeslått rand på begge sider (kalt tvibyrding). Jeg finner ikke spor etter krav om jernbeslått rand i det tvibyrding i stedet kan vise til lagdeling (det brukes også om tvibyrdig kappe, som da vel har hatt to lag stoff) eller det var noe annet enn todeling mellom de som skulle ha basisskjold og de som skulle ha rødt tvibyrdig skjold.

I følge NGL var det 41 bevarte forelegg for utgaven, men tre av dem som grunnlag for teksten og de øvrige dekket gjennom noter. Den som eide mer enn 6 veide mark: «hann skal eiga skiolld rauðan tuibyrðan [rettet fra tuibyrðing som er vanlig brukt form de fleste steder]», alternativt i Eidsivating e-versjonen: «han skal æiga linda skiold og spiot, suerd ok øxi, en sa maðr er a til .vj. marka«. Den som eide 12 veide mark (10 mark jf Gulatings k-versjonen) skulle eie «skiolld«. Gulating d, Frostating a, c og d og Eidsivating c presiserer til «rauðan skiolld«, mens Gulating k, Borgarting c, d og e presiserer til «rauðan tvibyrðan skiolld«. skjold » For de med formue over 18 mark het det «han skal eiga skiolld oc stalhuϝu…«, i Frostating c og d, Eidsivating b og Borgarting f presiserer at det også her dreier seg om «rauðan skiolld«, mens Gulating n presiserer det til «rauðan tvibyrðing skiolld«.

Bestemmelsen om at skjoldmakerne skulle merke skjoldene sine framstår som en generell bestemmelse – trolig rettet mot de røde tvibyrdige skjoldene, mens minimumskravet synes å peke mot de avbildede skjoldene:

«Gilldr skal treskiolldr huer þæma monnum [heimamonnum i Gulating e] er þiarnspengr liggia um [de fleste steder står det i stedet iϝirþueran oc þrir mundriðar [mundar jf Eidsivating b] innan uið oc traustliga [ramliga i Frostating l] negldir.» Det presiseres altså at det dreier seg om tre håndtak. Frostating e presiserer at det dreier seg om tre jernbeslag: «.iij. iarnspangum spængdr huer ok hia annare sem bazt hæver«. (NGL bd 2: 42)

I den nyere bylova NGL bd 2: 206f opptrer også kravet om tre håndtak som skal være naglet fast. «gilldr skal oc treskiolldr huer þæima monnom er spengr þrear liggia iϝir þueran aϝ iarne oc .iij. mundriðar innan við traustlega neglldir.»

Gulatingsloven er bevart i en eneste noenlunde fullstendig codex, neppe yngre enn midten av 1200-tallet. I tillegg finnes bruddstykker som for en del kan være levninger etter en eldre codex, sannsynligvis fra midten av 1100-tallet. «scal maðr hava breiðoxe æda sverd oc spiot oc skiolld þann at versta koste er liggia scolo iarnspengr þirar um þveran oc munðriði senmdr med iarnsaumi.»(NGL bd 1: 101) «Ein mann skal ha breidøks eller sverd, og spjot og skjold som det i verste fall skal liggje tre jarnspenger tvert yver, med handtak som er fastklinka med jernsaum.»(Robberstad 1959: 278)

Frostatingsloven sier om gildt skjold: «Gilldr scal trésciølldr hverr er spengr .iij. liggia yxir þveran oc iárne oc mundriði við innan.«(NGL bd 1 202)

Kongespeilet nevner skjold flere steder. Brøgger 1947: 87 omtaler under våpenlek skjold til hest som holdes i venstre hånd sammen med bissel, og skjold til trening til fots som enten skal være et tungt skjold eller bukler. Hellevik 1943: 114 presiserer at det er et «kvelvd skjold» (lokinn skiǫldr, buet rundt deg, motsatt av åpent skjold, opinn skiǫldr som er et fredsmerke). På skip er brede skjold gode å ha. (Brøgger 1947: 89) rytterutrustning rommet «et godt og tykt skjold hengende om halsen og forsynt med en grei skjoldfetel (Skjaldarfetill, ‘bånd eller rem til å bære skjoldet over skulderen’).(:90) Som vi ser, rommer kongsspeilet ingen indikasjon som støtter Cederlöfs påstand om at det her er rundskjoldet som regnes som det egentlige skjold, tvert imot.

Retterbot for Bergen 1282 etter avskrift fra midten av 1300-tallet i Lund, sammenstilt med like gammel avskrift i Stockholm (B), «Skialdara(r) ϝyrir huern krosskiold .viij. ertugar ϝyrir rauðan skiold .iij. aura. halϝan eyri ϝyrur buclara borð steint.» B-håndskriftet bytter om og setter 3 øre for krosskjold og 8 ertuger for rødskjold, og presiserer at bukleren er tvibyrðt men dropper steint. (NGL bd 3: 15)

Hirdskråen skiller enkelt mellom to typer skjold, foruten bukler. Se kap 31 i Imsens oversettelse 2000. (eg. kap 35!!) (Det spekuleres i om den ene typen er rundskjoldet, men det kan kanskje like gjerne være slik at det skilles mellom rytter- og fot-skjold som begge er trekantet?)  Skutilsvein skulle ha skiolld uruggan/goðan og bucklara. Også hirdmannen skulle har skiold goðan og bucklara. Gjester og kjertesveiner skulle ha skjold (og bukler). (NGL bd 2, Hirdskraa, kap35, s. 426f)

BEVARTE SKJOLD

Rike-skjoldet (C954), et såkalt bóndaskildir fra Valle i Setesdal, har en runeinnskrift risset på skjoldbulen med teksten: «kun=nar girþi mik hlhi a mik Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.» («Gunnar gjorde meg. Helge eier meg.») Skjoldet er 19 tommer (51 cm) i diameter i snitt. Håndtaket av tre er borte. Skjoldet var lenge innfelt som speil i ei burdør på Rike. Plankene er sagt å være lind.

Skjold gimsø

Gimsø-bukleren. Foto: Kulturhistorisk museum.

Gimsø-bukleren (C126) fra Gjemsø kloster i Skien er noe mindre enn Rike-skjoldet med sine 15 tommer i diameter i snitt. Tre jernringer løper innenfor hverandre på utsiden og er festet med nagler. På innsiden løper to ringer. På innsiden er det naglet et trestykke beslått med «jernspong» tvers over skjoldbulen.

Skjold gårå

Gårdås-bukleren fra Flesberg, nå i Kulturhistorisk museum. Foto: Kulturhistorisk museum.

Gårdås-bukleren (C30707) hang i stabbursdøra på Gårdås i Flesberg. Skjoldet ligner svært på det fra Gimsø-klosteret. Det har en diameter på 38 cm og tykkelse 0,9 cmSkjoldbulens diameter er ca. 16 cm og høyde ca. 5,5 cm. Treverket er skåret av ett stykke tre, enten eik eller bøk. Beslagene og tykkelsen på godset er nærmere beskrevet i lenken over.

716px-skjold_c1568

Valle-bukleren. Rosetten finnes også igjen i søljer fra Valle. Foto: Kulturhistorisk museum

Valle-bukleren Av øvrige skjold finnes bukleren C1568 fra Omlid i Valle, Setesdal med en diameter på 14 tommer. Det ligner en del på Rike-skjoldet. C31924 er et sett bevarte jernbeslag som har tilhørt en bukler på 35 cm i diameter fra Matrand i Eidskog. 

KONKLUSJON

Den store prisforskjellen mellom skjold og bukler i Bergen i 1282 kan vanskelig sammenstilles med forskjellen mellom de bevarte «bondeskjoldene». Vektforskjellen mellom de to typene kan heller ikke ha vært stor nok til å sannsynliggjøre forskjellig taktisk bruk. Bondeskjoldene står igjen som tunge og upraktiske, lite egnet til å få våpen til å skrense unna men i stedet hekte seg opp. Var de alle akkurat så store at sysselmannen og hans menn sa seg villige til å akseptere dem som minstemål på våpentinget? Motsatt er kanskje ingen av dem «bondeskjold», men buklere uten noen funksjon i leidangsordningen?

Cederlöf angir Kongespeilet som bakgrunn for i sitt skille mellom skjold og bukler, men det angis ikke noen diameter her. Royal Armouries MS I.33 viser da også gjennomgående et svært mye mindre skjold som bukler, på 20-30 cm. Hans avgrensing av trekantskjoldet til et rent herremannskjold framstår som utilstrekkelig begrunnet og reiser spørsmålet: Er det virkelig slik at Kongespeilet regner rundskjold som de «egentlige skjold«?

Vi står igjen med at også de bevarte bondeskjoldene antakelig har avveket vesentlig fra skjoldmakerens korsskjold og og røde skjold i verdi.  Røde skjold, og vel også korsskjold, står dermed igjen som noe ganske annet og høyere verdsatt. Den leidangsmann som hadde formue hadde å stille med et rødt, tvibyrdig skjold og det skjoldet har antakelig liknet mer på de trekantede skjoldene som er så vanlig i samtidige avbildninger.

Annen litteratur

  • Jyske lov, oversatt til dansk. 3. bolk om leding. Se også tekstkritisk her.
  • «Hirdskraa«, i Norges Gamle Love.
  • Hjalmar Falk 1914, Altnordische Waffenkunde, Jacob Dybwad, Kristiania.’
  • SIgurd Grieg 1943, «Skjoldene i middelalderen», Nordisk Kultur bd 12b.
  • Alf Hellevik 1943, Kongsspegelen, Samlaget.
  • A.W. Brøgger 1947, Kongespeilet, Aschehoug.
  • Knut Robberstad 1952, Gulatingslovi, Samlaget.
  • Innlegg på blankvåpen.no.
  • Langskjold i «kryssfinér» funnet i Trondheims bygrunn omtales i Harald Nissen 2000 «Skjold og hjelm i virkelighetens og heraldikkens verden«, SPOR nr 2 2000: 44f.
  • Tyske skjold med våpen i Bildindex. Gå til orte – Deutschland – m – marburg – Öffentliche Sammlungen – Universitätsmuseum – Kunstgewerbe – Waffen, Rüstungen und Schilde -Wappenschilde. Det hevdes at de kun er laget for å henge på veggen, men en del av dem har gjennomgående jernnagler for håndfeste.
  • Informert artikkel om vikingskjold.
  • Artikkel om Kristdala-skjoldene i Fornvennen 1978. Ett av skjoldene er forøvrig del av utstillingen Massakren vid muren fra 27. mars 2014 i Historiska Museet i Stockholm. Konserveringsrapport gjengitt i denne utmerkede tråden: «1300 tal.  Träslag: Trol. Furu. Höjd: 64 cm. Bredd: 62 cm. Skölden består av en bred(?) samt två smalare brädor, sinsemellan sammanfogade med dymlingar, som blivit genomskurna vid bearbetningen av baksidan, som företagits efter sammanfogningen. Brädernas tjocklek är högst 10 mm. På grund av till stor del bevarad ytbehandling kan sköldens träarbete inte med säkerhet bedömas. Grundering och måleri:
    Såväl fram, som baksidan till största delen täckta med grundering. På baksidan har grunden en grov och sandig ytstruktur. Framsidan är försilvrad i glansteknik, samt försedd med vildsvinshuvud målat i svart, vitt, och rött, med omväxlande vita och gröna prickar. Og videre.
  • RIKSANTIKVARIEÄMBETET och STATENS HISTORISKA MUSEER 
    K Tronner/IJ 1984 03 29 Rapport 71/84 ANALYSRAPPORT 
    1. INLEDNING 
    Nio prover tagna på två stycken begravningsvapen från Kristdala kyrka, Småland, inlämnade för analys. Då sköldarna är unika och av stort vetenskapligt intresse befinner de sig nu på Jönköpings läns museums konservatorsateljé. Provtagningen har utförts av konservator Ola Westerudd. […]
    4. RESULTAT […]
    4.1 (12) Vitt grundering[:] Lut löser grunderingens bindemedel liksom saltsyra 1:3, således lim. 
    4.1 (13) Ljusblått pigment på väv[:] Kaliumhydroxid löser pigmentbindemedlet, men ej saltsyra, alltså olja. Våtkemiskt testades på järn och bly, varvid positivt resultat erhölls i bägge fallen. Med hjälp av röntgendiffraktionsanalys (XRD) erhölls följande svar: blyvitt (2 Pb CO3 x Pb (OH)2), krita (Ca Co3) samt kol. Som komplement användes ett scanning elektronmikroskop (JSM-U3). Detta visade också att provet innehöll mycket Pb, Ca, Si samt Al och K. Övriga ämnen som detekterades med mikroskopets hjälp var Cu, Zn, Fe, Mn, P, Cl. Fastän provet innehåller endast spår av koppar är det troligtvis ändå detta ämne som givit pigmentet dess blå färg. [Min kommentar: Azuritt, blandet med blyhvitt og kritt m.a.o]
    4.1 (15) Rött[:] Sulfidtest utfördes, varvid positivt resultat erhölls. Det röda pigmentet visade sig genom XRD vara cinnober (HgS). 
    4.1 (16) Blått[:] Efter att ha studerat provet i mikroskop vill jag kalla detta ett blått pigment istället för grönt. Jag började med att göra en koppartest med hjälp av kaliumferrocyanid, varvid positivt resultat erhölls. Genom XRD-analys framgick att provet var ett dubbelbrytande basiskt kopparkarbonat ( 2 Cu CO3 x Cu (OH) 2) vilket benämns azurit. Genom XRD kunde även konstateras att provet innehöll SiO2, Ca CO3 och Pb3O4 
    4.1 (17) Svart[:] Det svarta pigmentet visade sig genom XRD innehålla krita-gips-sot. 
    4.1 (18) Silvertest gjordes, varvid positivt resultat erhölls. Det fanns inget tenn i provet. Under silvret ligger en kritgrund med en oljeförsilvring. 5. ÖVRIGA KOMMENTARER 
    4.1 (11) På frågan vilket träslag de är gjorda av kan jag ej lämna något svar då denna typ av analyser ej utföres på Tekniska institutionen. Ber härmed få hänvisa till Thomas Bartholin vid kvartärgeologiska institutionen vid Lunds universitet eller till Boutelji vid träforskningsinstitutet i Stockholm. 
    4.1 (14) Analysen har utförts av konservator Eva Lundwall på textilsektionen. En tråd från vardera av den grövsta, den mellersta samt den finaste textilien lades i jodzinkklorid för att därefter studeras i mikroskop. I alla tre fallen rörde det sig om en växtfiber, närmare bestämt hampa. Dukarna är vävda i tuskaft. 
    Kate Tronner 
    (Thomas anm. Det ligger alltså cirka tre lager duk på framsidan samt ett par på baksidan.)

Annet

Om å bære våpen – Retterbot fra 1304: Forbud mot å bære våpen i kjøpstedene med enkelte unntak, bl.a. håndgangne menn i Kongens følge, presisering i forhold til retterbot av 1295. Boten var 3 merker sølv når de var båret åpenlyst. Og en hver som bar våpen lønnlig, «með brokabelti sith æða j hosum æða vndir kleðum sinum ok verðr hann at þui sanproϝaðr þa biodum vær gialkyra marum att gripa hann þegar ok i myrka stoϝu att setia ok gialdi .vi. mærkr ok late vapning sæm ϝyr segir» Ikke bær skjulte våpen med andre ord. (NGL bd 3: 68f)

Det skjedde stadig innstramminger mht våpenbæring. i 1335 het det etter et senere sammendrag at alle som red gjennom landet med fullt våpen og verge uten kongens tillatelse, skulle være fredløse. (NGL bd 3: 161)

Takster i 1384: Gullsmeder, skreddere, klippere, skomakere og smeder… smeder skulle ta halv mark for boløxe. tredsmeder, sverdslipere, «Ityem skealdarer firer hwerian raudhan skiold .vj. aura ok fae siælfuer allan tilfanga.» (NGL bd 3: 220) En boløks kostet med andre ord 4 øre, mens skjoldet kostet seks.

Advertisements

7 thoughts on “Skjold i høymiddelalderen

    1. havardkongsrud Innleggsforfatter

      Takk for lenke, Giraldus var ukjent for meg! Interessant at han presiserer at «and were all warriors, armed in the Danish fashion, some having long breast plates, and others shirts of mail«.

      Det kan virke som denne oversettelsen, med sitt latinske forelegg, avviker noe fra de senere mellomengelske oversettelsene. Jeg har ikke fått kloa i den latinske originalteksten. Et sted (MS. Trin. Coll., Dublin, E. 2. 31.) heter det (kap XIX): «Thay wenten out of har̛ shyppes, men well I-wepned, sum with longe swerdes, some with Iren pletes & round sheldes well I-bound about with Iren, swerdes & speres & axys ynowe, & comen̛ well ordeynly for̛ to assaylle the toun on the eest half. »

      i en annen tidlig 1400-talls mellomengelsk oversettelse (MS. Rawl. B. 490, Bodl. Libr.) heter det: «Thay wentyn out of har shippis, men wel wepenyd, Some with longe Swerdys, Some with Iryñ Platys and roune sheldys, wel bound aboute with Iryñ, Swerdys and Speres and axes ynow, and comyn wel ordeynly forto assayle the toun on the Eeste halue.»

      http://quod.lib.umich.edu/cgi/t/text/text-idx?c=cme;idno=EngConIre

      Svar
  1. kjertesvein

    Det er interessant hvordan kilden «lever sitt eget liv» opp gjennom årene og hvordan nedskrivingen kanskje ble reflektert av samtiden. Jeg lurer på om vi kan trekke noe ut fra saga beskrivelser på lik linje? Det er muligens et tungt spørsmål å svare på strak arm. Hm.

    Du har ikke noen bilder av de to andre buklerne (~40 cm) fra København?

    Her er Gårdås/Grimsø buklerne, (work in progress).

    I fremtiden så har vi flere ideer for våre skjold:
    1.) Større, men fortsatt litt usikker på ideell størrelse.
    2.) Enkle, flate tverrlignende jernbånd for den vanlige mannen i gata. Jeg se for meg noe slikt: http://i.imgur.com/JG7JbR5.png
    3.) Dekket med skinn, malt rødt eller kanskje et bilde av Sankt Olav på senere versjoner. I kommentarfeltet skriver Nils Anderssen det muligens var spor av skinn, https://www.facebook.com/266934476773420/photos/a.266976170102584.65342.266934476773420/268821136584754/?type=3&theater
    4.) Mulig dekor på skjoldbulen bestående av tin/sølv bånd for soldater av høyere rang. Se Vegard Vike, post #21 http://forums.armourarchive.org/phpBB3/viewtopic.php?t=7398&highlight=
    Dr. Capwell nevner også ‘sølv gilt’ som noen ganger ble brukt, uten å gi noen direkte kilde. 8:30 https://www.youtube.com/watch?v=4ldx0231RdI&feature=youtu.be&t=8m30s

    Vi har ikke helt bestemt hvordan alt dette skal se ut, men gøy blir det. 😀

    Svar
    1. havardkongsrud Innleggsforfatter

      Jeg har dessverre ikke bilder av danskebuklerne, men muligens er de avbildet i H. Schmidts Book of the Buckler. https://www.amazon.co.uk/Book-Buckler-Herbert-Schmidt/dp/0992991838

      Når det gjelder Geralds tekst, uttrykker de eldste versjonene seg litt mer utfyllende:
      «warlike men in the Danish style, dressed all over in iron, some with long loricae, some with iron lames artfully sewn together, and also with round red shields, reinforced all about with iron, men just as iron in their hearts as in their arms, in ordered battalions.»
      Sagatidens prosatekster regnes generelt for å beskrive materiell kultur i eller nær den tiden de opprinnelig ble nedskrevet. Man må skille mellom redaksjoner og avskrifter. Jeg var inne på temaet i posten https://hoveloghage.wordpress.com/2016/04/04/nafarskeptr-braekr/

      Fine buklere. Jeg er også svært usikker på hvor store høymiddelalderens rundskjold kunne bli, men det er verd å understreke at etter landslovens krav skulle mannen i gata ha skjold med tre stropper/håndtak, altså skjold som festes til armen som trekantskjoldene.

      Jernbånda bør vel være på tvers av veden, slik at de ligger som på din illustrasjon merket x. (Meg bekjent finnes det ikke bevarte norske rundskjold/buklere som både er laminert og har jernbeslag, så all ved vil ligge i én retning.)

      Svar
  2. kjertesvein

    Takk for oppsporing av Gerlads tekst.

    «men det er verd å understreke at etter landslovens krav skulle mannen i gata ha skjold med tre stropper/håndtak, altså skjold som festes til armen som trekantskjoldene.»
    Javel. Da ser jeg for meg at Landslovens krav mest sannsynlig utelukker enklere stroppeløsninger (# 2) på rundskjold, og at det er snakk om ulike trekantskjold med stroppeløsninger à la dette skjoldet fra Kongshirden (# 3). Eventuelt slikt (# 4).

    «Jernbånda bør vel være på tvers av veden, slik at de ligger som på din illustrasjon merket x. (Meg bekjent finnes det ikke bevarte norske rundskjold/buklere som både er laminert og har jernbeslag, så all ved vil ligge i én retning.)»
    Ja, da tok jeg feil. Jeg trodde Gulatingloven presiserte jernspanger skal ligge tverrliggende om hverandre, merket v., men du sier de bør alle være tverrliggende om veden. (# 5) Det virker igrunn mer fornuftig.

    Jeg går dessverre i surr med alle disse ulike oversettelsene. Jeg er vant til kommunisere med illustrasjoner, blueprints (# 1) eller eksemplarer. Det er noe vanskelig å være presis da jeg ikke akkurat er er flytende i latinsk. Det skal også nevnes at spillerne våre har en tendens til å trekke frem konklusjoner direkte fra spillet, så jeg føler jeg har et ansvar om å gjøre det riktig. Derfor vil jeg stryke over en del spørsmål.

    Overordnet sett, vi jeg skulle kategorisere det på enkelt vist, slik jeg har forstått alt sammen:
    Jeg ser jeg for meg Lankapslovens typiske skjold (fra ~1274-6) som trekantskjold (av ulike former). Noen med jern rundt skjoldet (>6 mark, røde skjold), andre med jern tvers over (18 mark), annet enn mulighet for økt kvalitet eller dekor.

    Av eldre skjold som kan ha blitt brukt (~1200, #6), så blir det rundskjold. Noen med jern rundt skjoldkanten, andre med jernslag parallelt over. Treskaft naglet på og stropp av lik kvalitet som de eksisterende buklerne (# 2). Størrelsen blir varierende.

    Gårdås/Grimsø buklerne (# 7) er jeg noe usikker på. Vi velger muligens å gi de til soldater som ikke ser det praktiske å drasse med seg et massivt trekantskjold (bueskyttere), offiserer, eller tropper som fokuserer på plyndring eller andre mindre trefninger.

    For soldater på langskip har jeg lite å by på. ‘Breie skjold’ var det nevnt i kongespeilet. Først så jeg for meg langskjold slik som (# 8), da de holder det horisontalt. Jeg tenkte også på Paviser, men de ser jeg først i Engelske tekster rund 1338-44, ifølge Roland T. Richardson. Interessant nok, så husker jeg de ble brukt på større skala av Engelske marine baserte styrker, men jeg utelukker derfor paviser som en mulighet på 1200 tallet i Norge. Det som også slår meg, er sitatet fra Geralds tekst, ’round red shields’ ble brukt av Nordmennene som gikk i land i Dublin. Kan Kongespeilet da ha snakket om rundskjold, men større, altså ‘breie skjold’? Var det order brukt i en slik kontekst mon tro? Kanskje det var et helt normal skjold. Kanskje vi enkelt nok mangler relevante kilder for å sie noe om det per dags dato. Jeg kan ikke se for meg noe klar svar, så jeg tenker vi ender opp med et slags kompromiss for tropper på skip.

    Vi tar også forbehold om variasjoner i mindre grad, noen av de nyansene Capwell påpeker her ( https://youtu.be/1kysaddYFHg?t=41m10s ). Det betyr ulike skjold vil dukke opp i andre grupper og epoker enn hva som er nevnt over.

    Bilder. http://imgur.com/a/ioTHT

    Virker dette noenlunde brukbart ut eller er det ting du tror jeg vil angre på etterhvert? 😛

    Svar
  3. havardkongsrud Innleggsforfatter

    Det er litt av en jobb du har påtatt deg med å omsette kildene i spillbar praksis. Nils, Anders, Vegard, Elling og de andre du lenker til, har langt bedre oversikt over problemfeltet enn meg, Jeg innbiller meg (men kan ha misforstått) at de deler din tolkning om at Landslovens minstekrav gjelder «ulike trekantskjold med stroppeløsninger à la dette skjoldet fra Kongshirden (# 3). Eventuelt slikt (# 4).» Jeg, derimot, er på vei bort fra en slik tolkning, og mener vi ikke kan avvise eksistensen av rundskjold med en slik stroppeløsning, og at illustrasjonenen som dukker opp ved midten av 1300-tallet ikke viser reintroduserte skjoldtyper, men typer som har vært i bruk blant lavere stender hele veien.

    Forøvrig er både # 3 og # 4 supre. For å gradere skjoldene i 1274 ville jeg nok helst satt jernbeslag på for de fattigste opp til 6 mrk formue. Det er sannsynligvis, som jeg litt klossete omtaler over, en misforståelse at landslovens tvibyrding viser til krav om jernrand. I stedet viser kravet for de med formue over 6 mark helst til et laminert skjold, satt sammen av to eller flere lag tre. Kanskje begynner vi her å snakke ridderskjold? Når vi ser beskrivelsen av de rikeste bøndene er det noe annet vi skimter – det er Magnus Lagabøtes forsøk på å lage tungt pansra fotsoldater av de rikeste bøndene sine. Og det er her Gambeson og brynje kommer inn. Fotsoldatenes befalingsmenn var vel helst å finne i Kongshirden,

    Jeg tror du med rette kan bruke buklerne (slik også gotlendingene på # 6 ser ut til å ha) slik du antyder. Cederlöf mente å se de svære vikingskjoldene i Kongespeilets «breie skjold» for båtbruk, og her tror jeg kanskje han har rett? Uansett viser Richardsons avhandling at også rundskjold var langt vanligere i bruk enn det vi de siste årene gjerne har trodd. Fraværet av dem i kunsten kan rett og slett skyldes at de var for den gemene hop (buklere unntatt, selvsagt).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s