Senga di

Et enkelt googlesøk på «bier» gir et funn på denne Egyptiske plankesenga på Metropolitan Museum of Art ca 2960-2770 f.kr. 95 x 67 cm. Tappehull.

Senger (heb: מִטָּה, mittah, gresk: κλίνη, ης, ἡ, kline, eng: couch, bed, bier) avbildet i middelalderkilder er som regel dekket til slik at konstruksjonen blir skjult for oss. Av og til lar de seg imidlertid identifisere nærmere. De opptrer hyppig i avbildede bibelscener, blant annet der Jesus i evangeliene heler den lamme (, eng: paralytic, sick of palsy) og ber ham ta opp senga og gå (Markus 2.11).

I Paris-psalteret laget i Cantebury ca 1180-1200, ser det ut til at kunstnerne har brukt samme hovedtype som modell for alle senge-avbildningene, med og uten draperte laken. I alle tilfeller dreier det seg om en kasse- eller stolpeseng. Ender og sider ser ut til å bestå av to stokker over hverandre. Sannsynligvis er stokkene festet i stolpene med tapp og sliss. De fleste steder ser mellomrommet mellom stokkene ut til å være innfylt med et panel, men i bildet øverst til høyre (der den lamme tar senga under armen og går) og nederst ser panelet ut til å mangle. Et sett senger på bildet nest nederst til venstre avviker noe fra de andre. Konstruksjon av sengebunn er ikke synlig, men utfra bruken av et dobbelt sett stokker i sidene kan vi vel anta at det dreier seg om plankebunn.

Sengene i psalteret fra Christ Church, Cantebury 1180-1200, Paris, Bibliothèque nationale de France, lat. 8846.

Tau-seng malt av Giotto tidlig 1300, «St. Francis Appears to Fra Agostino and the Bishop» i Basilica di San Francesco (Assisi).

En spesiell type sengebunn finner vi i tausengene (eng: rope bed).

Nederst til venstre: «Healing of the Man sick of Palsy»: Altertavle (diptyk) datert til tidlig 800-tall, men figurene basert på senantikk original. Elfenbensrelieffet er ofte feildatert på nettet til omkring 1200-tallet.

Illustrasjon av seng med pussig beinkonstellasjon. Den er fra et verk med kjærlighetsdikt påbegynt i 1288. Dette manuskriptet dateres til 1300-tallet.  Matfré Ermengau , Breviari d’amor et Lettre à sa soeur, fol 197v. Bibliothèque nationale de France, Département des manuscrits, Français 857.