Dreiejernet fra Oslo

Dreiejern Oslo ca 1200

Dreiejern. katalognummer G28990.

Under utgravningene i Gamlebyen i Oslo fant man et jern som ble identifisert som et spesialverktøy for tredreiing. Det ble avbildet i skala 1:2, men dessverre ikke nærmere beskrevet. Det ser også ut til å ha sneket seg inn en feil i bokas katalogdel, så vi vet ikke hvilket branntrinn det skriver seg fra.

Det er vel helst jernets lengde som gjør at det har blitt definert som dreiejern framfor treskjærerjern (ed: jern for å skjære i tre med), men jeg stusser litt på hvor kort tangen er med tanke på at det antakelig har hatt et forholdsvis langt skaft og ble utsatt for stor belastning.

Typen med vifteformet blad var uansett vanlig i samtiden, og finnes både som dreiejern i Husboka fra ca 1425 og for treskjæring i bildet på korstolen fra klosteret Pöhlde jeg var innom i fjor. Se også Robert Campins berømte bilde fra ca 1430.

Pole lathe 1395

Tredreieren Leonhard Drechßel i arbeid med det som trolig var et hjulnav i Mendelsches Hausbuch ca 1425. Bildet viser flere vifteformede jern.

  • Gerd Færden 1990,»Metallgjenstander«, i De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo bind 7: Dagliglivets gjenstander del 1, Akademisk forlag.
  • Se også: Guro Fredriksen 1978, Redskap for tre. En undersøkelse av redskap for bearbeiding av tre fra yngre jernalder, magisteravhandling UiO.
Advertisements

2 thoughts on “Dreiejernet fra Oslo

  1. Roald Renmælmo

    Eg vil foreslå at dette er eit jern for å skjere i tre med og ikkje for dreiing. Jarn som er tilsvarande dette finnast i samlinga med verktøy på Skokloster slott og var med i leveransen av verktøy frå Jan Arendtz i 1664. Eg er usikker på om det er riktig å snakke om treskjering i denne samanhengen ettersom omgrepet har kome inn noko seinare enn det aktuelle verktøyet? Sidan jarnet er smidd ganske tynnt heilt fram mot eggen vil eg rekne det som lite truleg at det er ein jarn til tredreiing. Eit slikt jarn vil vere supert til å skjere reint sponrom i høvlar i samband med høvelmaking.

    Med vennleg helsing Roald Renmælmo

    Svar
  2. havardkongsrud Innleggsforfatter

    Takk for kommentar, Roald. Den er oppklarende som alltid, og det er vanskelig å overse likheten med tilsvarende verktøy fra Skokloster https://hyvelbenk.wordpress.com/2014/03/21/verktoy-pa-skokloster-slott/ Nærmere datering av jernet finnes vel i selve funnkatalogen, men jeg har dessverre ennå ikke klart å spore opp museumsnummeret den er lagret under slik at det er mulig å finne den i Unimus. Jeg blir litt usikker på om du bruker ‘omgrep’ som ‘betegnelse’ eller ‘begrep’ her. Betegnelsene ‘treskjæring’ og ‘treskjærerjern’ er åpenbart nyere og beregnet på et moderne publikum. Samtidig må vi kunne regne med at det begrepet (og fenomenet det relaterer til) var kjent blant datidens tresmiðir. Eller er det en nyanse her jeg ikke fanger opp?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s