Treverktøy på kjøkkenet II: Bakstestikka

Bakstestikke

Bakstestikke fra branntrinn 7 (ca 1250-1300) i Gamlebyen, Oslo. C33270G_04051. © 2016 Kulturhistorisk Museum , UiO. CC BY-SA 4.0.

Under lefsebaking trengte man en bakstestikke for å flytte den ferdig skjevlede deigen over på takka. Dette verktøyet måtte være langt nok til å gå under hele lefsa, men hvordan så det ellers ut i middelalderens Oslo?

Under utgravningene på 1970-tallet ble det funnet 16 trespader gruppert som «redskaper brukt til baking», gruppe 4. Slik beskriver Birte weber (1990: 56f) bakstestikkene som ble artsbestemt til eik, gran eller furu og uidentifisert løvtre:

«Redskapene karakteriseres ved at bladet er smalt og tynt i forhold til hele redskapets lengde. Skaftet har rundt, ovalt eller rektangulært tverrsnitt, og overgangen til bladet kan være jevn og umerkelig. Bladets tverrsnitt er spissovalt, trekantet, ovalt med smale, rette sidekanter eller det har en konveks og en plan side og spissvinklete eller smale, rette sidekanter. Bladet blir mot enden plant på begge sider. Ved tildanningen har man lagt vekt på å få særlig den ytterste delen så tynn som mulig slik at, uansett tverrsnittet på bladets øvre del og formen ytterst, vil sideflatene møtes i en spiss vinkel. Bladenden er svakt eller halvsirkelformet buet, en en enkelt er den spiss. Lengden på redskapene varierer noe. Ett er 23,5 cm, de øvrige hele har lengder mellom 40,2 cm og 47 cm. Bladets lengde varierer mellom 18 og 24 cm og bredden mellom ca. 2,3 – 4,5 cm, på ni av redskapene er bredden på bladet mellom 3,3 og 3,7 cm. De er funnet fra og med branntrinn 6 til og med branntrinn 13.»

Bakstestikke G9284

Bakstestikke fra branntrinn 6-8 (ca. 1200-1300) i Gamlebyen, Oslo. C34011G_09284. © 2016 Kulturhistorisk Museum , UiO. CC BY-SA 4.0.

Egen rekonstruksjon

DSC_0052.JPG

Lønn, 39-53 cm spissovale blad, telja, høvla og spikka med spissovalt tverrsnitt. Moderne hygienekrav dikterte finishen, pusset med P180 og P330 og avslutta med IKEAs SKYDD. Det er riktignok mineralolje, men er fullstendig fargeløs og tilfredsstiller hygienekravene. Etter utseende å dømme, er det usannsynlig at man ville ha kosta på bakstestikkene annen olje enn den som kom med lang tids bruk. Jeg har beholdt noen produksjonsspor på håndtakene for i det minste å ha et snev av historisitet igjen på et verktøy hvor moderne hygienekrav gjør kompromisser nødvendige.

Litteratur og digresjoner

  • Birthe Weber 1990,»Tregjenstander«, i De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo bind 7: Dagliglivets gjenstander del 1, Akademisk forlag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s