Lunellum fra Oslo

Skinnkniv Schia

Overlær, syl og to skinnkniver, kaller Erik Schia dem. Den største fra festningen og den minste fra klosteret på Hovedøya. Gjengitt etter Schia 1991. Foto: Eirik Jonsen, KHM.

Som nevnt i forrige post er lunellum et knivblad formet som en halvmåne (derav navnet) ble brukt til å skave råhud til ønsket tykkelse og jevnhet. Formen var for å hindre spisser i å hekte seg opp og lage hull i råhuden som var spent opp i en ramme. Råhud ble brukt i produksjon bl.a. av pergament og saler, derav det alternative navnet salmakerkniv. Vi har bevart et par slike fra Oslo.

Under graving i klosterruinene på Hovedøya sommeren 1890 fant Fortidsminneforeningens representanter en slik kniv blant en del jernskrammel katalogført som C15340. Sakene ble funnet under og i et ca. sju cm tjukt lag av kull i rommet merket V i N. Nicolaysens supplement 3 til årboka fra 1891, Hovedø kloster og dets ruiner, Werner & co.

Senere fant man et tilsvarende men langt større blad på festningen C26501, beskrevet som en halvmåneformet salmakerkniv som muligens var fra middelalderen. «Den ene halvdel av bladet samt eggen er en del forrustet, for øvrig pent bevart. Skaftet er nu avbrutt. Mål over bladets ender 18 cm. Bladets bredde med skaft utgjør 14,5 cm

  • Erik Schia 1991, Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen, Aschehoug.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s