Westminster Psalter regnes vanligvis for å være skrevet på begynnelsen av 1200-tallet. Det rommer også et legg med fem helsides miniatyrer fra midten av århundret, muligens fra et annet psalter gitt av Henrik III.
«Kunstneren må være engelsk!» runger det fra de britiske kuratorene, og stilen kobles til engelske[!] Matthew Paris ved St Albans. I senere tid er stilen riktignok gitt en mer distinkt valør, men den regnes ennå som en spesifikk del av Westminster-skolen. Morgan 1988 satte arbeidet i forbindelse med et fragmentert kongehode i Windsor og en skulptur i Westminster Abbey.
Om vi klarer å løfte blikket litt, er det på den andre siden av kanalen en annen kunstner som peker seg ut. Viser ikke bildene en viss likhet med med arbeidene til den reisende håndverkeren Villard de Honnecourt?
Suzanne Lewis sammenlikner Villards tegning stolthet til venstre med en skulptur ved sørporten i Chartres-katedralen og kaller det en neste eksakt kopi.
Suzanne Lewis sammenlikner Paris og Villard, og konkluderer med at de to øser fra samme kilde. Hun tror også Paris har hatt en skissebok lik den Villard har etterlatt.
- Royal 2 A XXII Westminster Psalter.
- Nigel Morgan 1988, Early Gothic Manuscripts, bd 2, i A Survey of Manuscripts Illuminated in the British Isles, London Harvey Miller.
- La Cathedrale et Villard de Honnecourt i Frankrikes nasjonalbibliotek.
- To takpaneler fra Westminster har dukket opp i senere år. Se Michael Liversidge and Paul Binski 1995,
-
«Two Ceiling Fragments from the Painted Chamber at Westminster Palace«, i The Burlington Magazine Vol. 137, No. 1109, pp. 491-501.
- Harry Fett, Mattheus af Paris og hans stilling i norsk kunsthistorie, – Kikk også på den franske billedbibelen St Louis-psalteret. (som har liknende penn, men litt annen foldelegging.) Det er av den såkalte Parisskolen, som også Matthew Paris regnes for å utgå fra, selv om Fett mente han var fastere i foldeleggingen. Til denne stilskolen tilskrives også Kristina-psalteret, Paris ca 1230, som utmerker seg ved en naturlig foldelegging og mimikk. Fra Kristina gikk det til Ingebjørg Erlingsdatter (død 1315) gift med kansleren Tore Håkonsson og videre til deres datter Elin Toresdatter som ble gift med riksråd og drottsete Erling Vidkunsson (1292-1355) osv. Hary Fett mente også å gjenfinne stilen i takmaleriet i Torpo stavkirke som han koplet til Mathew Paris’ norgesbesøk. Den samme brytningen finner han i Ulvik- og Heddalsantemensalene og Kinn-lektoriet. Se også Paris’ selvportrett i Historia Anglorum,British Library Royal MS 14 C VII f. 6. se også hans Chronica Majora, Corpus Christi College, Cambride MS 16, diskutert av Suzanne Lewis. Og Book of Additions med bl.a. Life of the Two Offas, British Library Cotton MS Nero DI. Se også Life of st Alban, Trinity College i Dublin, MS 177.
Høvel & hage 