Graffitti på planke 3 av nordveggen av koret i Gol stavkirke. En 1200-tallskriger til hest med dråpeskjold, karakteristisk kjelehjelm, spyd og hund. Avbildning av graffitien med strekene utpenslet med hvit vannfarge. Se også plansje XXII. Blindheim 1985
Skipsbauger, dyr, krigere og tekst – tægging har eksistert til alle tider. Stavkrikene våre er nedgriset av dem. Eller, vi ser det vel ikke lenger som griseri. De har i stedet blitt stående som representanter for sann folkelig kunst.
Forskerne ble først klar over fenomenet i de hvitkalkede kirkene på Gotland, og etter et søk gjennom Gol stavkirke på Folkemuseet i 1951 ble det samme ble funnet hos oss. Det tilskyndet Martin Blindheim til å reise land og strand rundt og i 1985 ga han en lengre presentasjon av fenomenet for et engelskspråklig publikum.
Blindheims anliggende var å vise at hovedvekten av graffittier ble utført av de som i sin tid innredet kirkene, og å kartlegge hva som motiverte dem. Her tar vi en titt på arbeidet hans gjennom ett av hans funn.
Plankene i den nordre korveggen på Gol stavkirke hadde siden 1700-tallet gjort tjeneste som himling i koret som da ble ombygd i tømmer. Ved restaureringen av kirka på Folkemuseet på slutten av 1800-tallet kom de tilbake på sin plass, og bak billedfriser fra 1600-tallet viste de seg altså å være ganske så nedrablet.
Blindheim synes det er fristende å identifisere graffitti-kunstneren med treskjæreren fra inngangsportalen – der romanske inspirasjonen trer i bakgrunnen til fordel for det han velger å kalle middelaldersk folkekunst, utviklet uavhengig av internasjonale impulser via havnebyene. «The carvings [are] stiff in style and lacking in fantasy and clearly do not date from the golden age of the great dragon doorways.»
Ridderen identifiserte han som en rik hallingdøl på hest med lang utrimmet hale, bevæpnet med hjelm, dråpeformet skjold av 1100-tallstypen og spyd. Kunstneren var åpenbart hestekjent, mente Blindheim, og hadde til og med vist de runde platene og øvrige detaljer på bisselet.
Jeg mener Blindheim går litt for langt i å nedvurdere den endringen som skjer i treskjærerkunsten på 1200-tallet, og finner mer rimelig at treskjæreren i dette tilfellet har et tegnet forelegg enn at han bare skraverte det han så rundt seg. Alt annet treskjæreren gjør er for formelpreget til det.
- Martin Blindheim 1985, Grafitti in Norwegian Stave Churches c. 1150 – c. 1350, Universitetsforlaget.
- Edvard Bull 1920, Leding : militær- og finansforfatning i Norge i ældre tid, Steenske.
Høvel & hage 
Hei. Flott blogg du har og det har hjulpet meg litt når det gjelder research for animering og implementering inn i dataspill, så, takk så langt.
https://sketchfab.com/models/def0960d35f74fbc9fd616dc0c5461eb
Jeg har et spørsmål hvis det passer. Jeg ser etter sen-middelalder rustninger/våpen fra Norge, men så langt har jeg kun funnet 2 sverd Oakshot type 18e, et par stridshammere fra sent middelalderen og et par kruttvåpen via unimus.no. Vet du om arkeologisk funn eller beskrivelse av sen-middelader rustninger/våpen i Norge?
Takk for oppmerksomheten og ha en fin dag.
Takk. Stålhua ser svært bra ut! Jeg antar du mener seinmiddelalder i norsk kontekst, altså 1350-1537. Det finnes en «st Olavs hjelm», en 1400-talls sallet svenskene tok som krigsbytte i 1564, nå på historiska museet i Stockholm, tror jeg? http://samla.raa.se/xmlui/bitstream/handle/raa/1364/1943_188.pdf?sequence=1 Breiøkser er godt dokumentert inn i tidligmoderne tid. Vi har en del brynjefragmenter bevart som slire- og kubjelleoppheng. Ellers kan jeg bare anbefale Hjalmar Falk 1914, Altnordische Waffenkunde, Dybwad. Han har en del henvisninger til rustning i diplommaterialet. Anders Sandvig, mannen bak maihaugen, var litt av en våpensamler i sin tid, og gjorde at en del kan finnes der via Digitalt museum.
Hei.
Jeg har et par spørsmål om krutt, kjemiske våpen og (norske) tekstilrustninger i middelalderen.
Forresten, takk for forrige kommentar. Digitalt Museum har mye flott å se på. Desverre er min tysk og latin noe rusten, så det er ikke mye jeg kan få ut av det. Vår St. Olavs hjelm er ikke helt perfekt, men det kommer seg.
https://sketchfab.com/models/da7fc687053a447f822b20d2b2f503c0
For tiden jobber vi litt med tidlig kruttvåpen, her er den svenske «Stångbössa»:
https://sketchfab.com/models/b2610060de7b4172922399e47d9036fd
http://emuseumplus.lsh.se/eMuseumPlus?service=ExternalInterface&module=collection&objectId=65383&viewType=detailView
Dette blir veldig bra. 🙂 Jeg har kommet over flere slike våpen på både unimus.no og historiska.se, men samtidsbeskrivelser av tidlig krutt er tynt etter egen leting. Har du noen kommentar angående bruk av tidlig kruttvåpen i middelalder Skandinavia? (For eksempel på ting vi ser etter. Hva slags status/utkledning/navn hadde de? Var de tyske leiesoldater, kjøpmenn fra byer, enkle bønder eller høytstående personer? Hadde de et spesielt rykte eller ble de brukt på en spesiell måte?)
En annen ting jeg har lurt på er hvordan svertet tekstilrustning blir sett på som et bedre rustningsalternativ enn brynje ombord på skip (Kongespeilet). Jeg leste noe av det du har skrevet tidligere og lærbeltet ditt. Jeg antar svertet tekstil ble anbefalt for å beskytte tekstilet mot vær og vind, og ikke med en forbedring av selve beskyttelses faktoren ved å gjøre rustningen stivere (med jærn sot)?
Også hvordan en Hirdmann (Hirðskrá), som minstekrav, skal enten ha tekstil og brynjeskjorte eller to ulike tekstilrustninger («armoured shirt» og «panzer»). Å ha to tekstilrustninger virker noe overdrevet. Nå ser jeg for meg en gjeng norske krigere på skip hvor mesteparten har svart tekstilrustning, hvor de mer velstående kansje har to lag tekstilrustninger. Fullt mulig jeg er helt på villspor, men det fremstår som unikt.
«Men det beste våpen er panser gjort av mykt lerret og vel svertet[…]»
http://www.nb.no/nbsok/nb/b4964f4d8c6905a7c3917949f6f27da9.nbdigital?lang=no#189
«Therefor let all men know that the liegemen are to have the following weapons. It behooves the land-holders and stewards to surpass others to such an extent in the number of weapons they own as they surpass them with regard to distinctions and subsidies received from the king. […] A hird man shall own an armour shirt also, and over that a panzer or a mail shirt. He shall own a steel cap, a good shield, a spear, a buckler, and a bow with three dozen arrows. »
https://minds.wisconsin.edu/handle/1793/7575
En siste våpen vi ser på å inkludere er muligheten av svovel eller brent kalk som «kjemiske våpen». Det blir da i form av krukker med pulver som som blir kastet av marinestyrker ved kamp på sjøen eller i sammenheng med befestninger. Jeg har hørt fra andre at alt fra Vegetius, de Pizan, Hume, Giles of Rome, Taccola og Kyeser skal ha referere til bruk av kalsiumoksid. Kongesepilet referrer til svovel. Dette er ikke noe jeg har mye peiling på og det er uvisst om vi tar det i bruk, men det er en tanke ihverfall. Dette er noe utenom det vanlige, så jeg forventer ikke noe svar, men hvis du skulle ha hørt beskrivelser av slike våpen i Skandinavia så er det bare å dele.
“There used to be a large number of pots filled with ground quicklime, which are to be thrown from aloft into the enemies’ ships. When the pots are thrown with force and shatter on impact, the powder rises in the air (as has been noted above in reference to land war) and enters the enemies’ eyes and irritates them so greatly that, nearly blinded, they cannot see. This situation is very dangerous in naval warfare because fighting men in such war see themselves threatened with death from every quarter. Wherefore, if the eyes of the fighting men in such a battle are so irritated by powdered lime that they cannot see, they can easily either be slain by their enemies or submerged in the water.” Giles of Rome.
http://www.medievalists.net/2015/02/26/top-10-strange-weapons-middle-ages/
Dette ble fort veldig langt, men sånn blir det når man er nysgjerrig. 😛 Beklager det.
Ha en fin dag.
Takk for interessant info og gode spørsmål. Ildvåpen vet jeg lite om, dessverre. Snakk med svenske Albrechts bössor, spes Johan Käll. http://albrechts.se/
For atmosfære, sjekk denne boka https://www.tanum.no/_eldskytten-anders-h-blomstr%C3%B6m-9789163366284
Biskop Laurentius’ saga kap 8 omtaler bruk av noe som likner krutt til underholdning: Det het at flamskmannen Trond Fisiler moret seg ved juletider 1294 i Bergen med å lage «sprengsmell”, laget av ild, svovel, pergament og stry. (Med forbehold om at det er nedskrevet i siste halvdel av 1300-tallet.)
Sverting av tekstilrustning har vært et hett tema lenge. Jeg er så vidt innom det på siden «middelalderressurser». Blant annet er Lübeck– og Stendal-aketonene angivelig svertet med en blanding av linolje, sot og et tredje element.
På båt drukner du om du faller over bord i brynje. I tekstilrustning har du en sjans til å overleve. Bruken av to lag tekstilrustning hos elitekrigere i Hirðskrá er neppe unikt. Blant annet er bilder fra den samtidige Machieowski-bibelen tolket den veien. https://myarmoury.com/talk/viewtopic.php?t=31184&highlight=soft+gambeson
Vi må ikke glemme at dette stort sett dreier seg om en styrke av tungt pansrede elitekrigere. Jeg vil anbefale å ta kontakt med Endre Fodstad ved Teknisk museum. Han var bl. a. konsulent til Tore Skeies middelalderbøker.