Lokkbeitel?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Øyner vi en romersk lokkbeitel blant disse stemjerna? Håndtaket på det ene er rekonstruert. Ca 1.-2. århundre, Regensburg. Nå i Historischen Museum Regensburg. Foto. Wikimedia commons, Bullenwächter 2010. CC.BY.3.0.

Lokkbeitel (eng: Mortise chisel, ty: Lochbeitel, Stichel) er et stemjern for uthuling av tapphull, kjennetegnet ved at tykkelsen er omtrent den dobbelte av eggbredden på 3-12 mm, med noe avsmalende bakkant og med eggvinkel på 25-30 grader. Navnet er satt sammen av det tyske ordet «Loch» som betyr hull og «Beitel» som er fra nedertysk og henger sammen med verbet å bite. Men når ble dette spesialiserte verktøyet tatt i bruk i Norge? Tapp og tapphull-konstruksjoner hører med blant våre eldste. Blant annet ble Osebergstolen konstruert slik. Men ble det brukt spesialisert verktøy?

Fra romertiden er verktøyet godt kjent over det meste av Europa. Blant annet er det funn av lokkbeitel i Gorhambury, England. Senere taper vi den av syne. Hverken lokkbeitel eller andre stemjern finnes nevnt fra byutgravningene i Oslo. I vikingtidens redskaper plasserte Jan Petersen de grovere jerna (som han kaller meisel) blant smiredskapene.

Først under snekkerrevolusjonen i senmiddelalder og tidligmoderne tid dukker den opp igjen som spesialisert verktøy. I engelsk tradisjon settes det dels i forbindelse med en overgang fra bredbladete vifteformede jern og til kraftigere jern egnet for bruk med kneppert, ofte utviklet for spesialiserte formål. Kanskje er nettopp bruken av tyske låneord både for lokkbeitel og stemjern (ty: Stemmeisen, Stemmmeißel) tegn på en slik sen gjeninnføring av verktøyet?

Spørsmålet kan kanskje avklares ved studier av verktøyspor i tapphull? Når får vi doktorgradsavhandlingen om rektangulære tapphull i middelalderske tremøbler?

Praktisk bruk og nomenklatur

Lærebokforfatteren Odd Jørgen Haug kan presentere den konvensjonelle måten å lage tapphull på: Du stemmer ut halvparten fra hver side og lar det stå igjen 5 til 7 mm til streken på hver side før du til slutt slår i streken. Lokkbeitelen er lik bredden på hullet og strekmålen settes på samme innstilling for å merke både tapp og tapphull. (Renmælmo bruker blant annet en engelsk 8 mm (5/16») lokkbeitel fra 1700-tallet.)

Paul Sellers har presentert en alternativ framgangsmåte. Han testet samtidig effektiviteten til lokkbeitel kontra stemjern med avfasede kanter (eng: Bevel edge chisel) og viste hvordan man fint kan lage tapphull uten spesialverktøy.

Vi skiller mellom stemjern med og uten avfasede kanter. Det kraftigste er jernet uten fas og er det som kalles hoggjern. Jerna har egg fra 6 til 38 mm og eggvinkel fra 20 til 32 grader, avhengig av hvor hardt virke de skal brukes i. Huljern (skjølp [skulp]) brukes til utstemming av runde hull, annet uthulingsarbeid, mens Reileøks brukes til utstemming av hull på vanskelig tilgjengelige steder. Tyskerne har gått videre og introduserte før 1790 Viereisen, en sammenslåing av lokkbeitel og stemjern som hugget ut tapphullet og rensket kantene i én prosess.

Et tips fra Brinchmann: Når eggen er «hvit» er det et tegn på at den har blitt sløv. Eggen må holdes kvass, så tenk kvalitet framfor kvantitet ved innkjøp. Rimelig verktøy trenger ikke å være dårlig, og eldre jern er ikke nødvendigvis best. 

Litteratur

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s