Et våpenskifte på Voss i 1350

Finnesloftet på Voss er  muligens en gildehall oppført kort etter 1295, kanskje i den tiden Peter Bonde (d. 1319) holdt til på Finne. Han ble avløst av sønnen Gudbrand, og etter ham kom hans svoger eller søstersønn Eirik Bukk til gards, og døde her i eller rett etter den store manndauen. Foto: PerPlex, Wikimedia Commons, CC-BY-SA-3.0

På Voss 6. August 1350 ble det holdt et skifte over avdøde Eirik Bukk på Finnen. Skiftet er blant de største våpenskiftene som er bevart fra middelalderens Norge, og det gir et unikt innblikk i våpens verdi og sammensetning for en lokal stormann (ikke storbonde, slik Sigurd Grieg antar) ved inngangen til senmiddelalderen. Litt enkel regning med varepenger må til. Med Asgaut Steinnes kan vi regne 1 Kyrlag = 3 lauper smør = 1 mark forngild i første og andre halvdel av 1300-tallet. En såkalt forngild mark er én mark etter pengeverdien på 1200-tallet, og 1/3 av en mark brent sølv. Den ble oppdelt slik: 1 mark = 8 øre = 24 ertuger = 240 penninger.

Åtte av 31 lotter i skiftet er stridsutstyr, til en samlet verdi av 19 5/6 mark. I tillegg er det nærliggende å anta at noen av de fire kistene i skiftet til en verdi av 4 mark har vært brukt til å oppbevare dem.

• 6 breiøkser = 6 mark
• 7 spyd = 2,5 mark
•  4 sverd, 1 enegget sverd[?], 1 skjold = 4 mark
• 1 skjold = 1 mark
• 1 kjold og 1 bukler = 1/3 mark
• 1 plata = 2/3 mark
• 4 stålhuer, 1 jernhatt og 1 lukket hjelm = 7/3 mark
• 6 bondeskjold og 1 bukler = 3 mark

Dette er hovedsakelig utrustning for en stormann og seks svenner, med noen iøyenfallende mangler. Det er ingen brynje og ingen tekstilrustning. Sigurd Grieg har gått gjennom dem alle, men snubler allerede ved breiøksene (à 1 mark) idet han heller vil bruke skjeggøkser. Spyd (à 5/14 mark = 8,5 ertuger) og sverd (à snaue 1 mark) har andre sagt nok om. Her skal bare nevnes at 24 år tidligere hadde Eiriks forgjenger, Gudbrand på Finne, løst et sverd mot 3 månedsmatbol i en gård. Det tilsvarte en rett til årlig leie tilsvarende 1 mark, og man måtte nok ut med det mangedobbelte for å innløse dèn.

Skjoldene varierer fra 1 mark til under 1/3 mark, og bondeskjold under 1/2 mark. Interessant nok tangerer de lavest prisede skjoldene ny-prisen i Bergen i 1282 på krosskjold og raudan skjold, selv om vi her må forutsette at det har skjedd en teknologisk endring. Det dyreste skjoldet har vel helst blitt kunstferdig utsmykket, slik de to skjoldene Hermann Ruge innbemelte fra Vang stavkirke i 1750.

Bondeskjoldene faller i en annen kategori. Grieg regner med at de er å sammenlikne med det bevarte Rike-skjoldet, men dette ser ikke ut til å ha vært i henhold til landslovens skjoldkrav, og vi må trolig i stedet se oss om etter en for oss ukjent variant.

Buklerne sammenstiller Grieg med bevarte buklere, men han identifiserer også de to på baksiden av Blakarstolen som slike, samt en fotsoldat avbildet i Vang kirke. Han nevner at så sent som i 1426 ble et bondeskjold ansett som god nok betaling for en tomt i Eidsberg.

Beste stålhue skulle i 1282 koste 5 øre, mot fattige 3 øre i snitt for de seks hjelmene i skiftet. Grieg bryter med Falk, og definerer i likhet med Gjessing begge typene som jernhatter med brem, den ene med spanger, den andre med hel pull.

Grieg antok med Falk at plata er til å bære under brynjen som i Kongsspeilet, selv om han åpnet for det motsatte. Han skrev før Thordeman publiserte sitt arbeid om massegraven ved Visby.

Sengetøy

Av andre gjenstander, peker sengetøyet seg ut, «j bædium hægendum (underdyne/teppe/bolster med pute), linlokkum (linlaken) ok sengiar klædom (sengeklær/ sengeteppe)» til en verdi av svimlende 6 mark. Grieg savner andre overbredsler som skinnfell/ dyne eller åkle. Det er mer sengetøy, «æin forfalsz (fortjald, omhegn) brun» for ½ mark, «æin barnshwitil (kvitil/ sengeteppe for barn) ok .j. slitath hanklæde (håndkle)» for 2/3 mark. I følge Grieg omtales også en fullt utstyrt seng i 1368, med to underdyner, tre hodeputer, åtte linlaken og to gode kvitler. DN 2 400.

Skiftet i original

Allum monnum þeim sem þetta bref sia æda hæyra senda Hal-
dor Olafsson, Asskel Øysteins son, Vemundr Siugurdar son Anfinnr
Haldorsson, Besse Þoresson, ok Eilifr Siwgurdar son Q. G. ok sina.
mer wilium ydr kunnight gera, at a midvikudagen nestan eftir Olafs
woku sidare, ok friadagen þar nestan eftir, a þritughta are ok æinu
rikis wars wirduleghs herra. herra Magnusar mæd gudes naad Noreghs
Swia Skane konongs, waro wer enuordom til nemdder af wegna Hal-
steins Josteinssonar halfir, en halfir af annarre holfu a wegnna Jngibiargar
Simunar dottor j vmbode barns sins, þes er dømt var Eriks bokka a
Finnini æruingi barna adrnefs Eriks

1. bonda j bædium hægendum linlokkum ok sengiar klædom firir vi. kyrlogh
2. jtem salun [tekstil] ok kogur [teppe] firirii kyrlogh
3. jtem æin forfalsz brun firir halft kyrlagh
4. jtem æin barnshwitil ok .j. slitath hanklæde firir ii laupa
5. jtem syrkot [overskjortel] ok kaprun [hette] firir iiij laupa
6. jtem j palkledom [pallklede] ok paldynum [palldyne] firir halft iii kyrlagh
7. jtem æin tre. a . . . . . . . . . a ok einar doppor [øredobber?] firir .v. laupa,
8. jtem iii horn, ok ij mattkrifar [matkniver], ok einar wagar skalr mæd mætom [vektskål med lodd] firir halft fimta kyrlagh,
9. jtem iiij kistur firir fiughur kyrlogh,
10. jtem sex breidæxar firir vi kyr,
11. jtem vii spiott firir halft iij kyrlagh,
12. jtem iiii swærd ok ein mækir ein skioldr þar mædr firir iiii kyrlogh,
13. jtem ein skioldr firir sik firir kyr-lag,
14. jtem skioldr ok æin buklare firir laup
15. jtem æin plata forn firir ij laupa
16. jtem iiii stolufur ok æin jarnhattr ok æin luktr hialmr firir vii laupa
17. jtem sex bonda skildir ok æin buklaræ firir iii kyr
18. jtem j .ij.loptom tiold [loftstepper/veggtepper] firir x. kyrlogh
19. jtem ii karlmansz sodlar [herresal] ok æin kuæn-mansz sodull [kvinnesal] mædr beidslu ok ollum tygium [beslag og tøyer] firir halft iii kyrlagh
20. jtem allr æykia ræidi ok iij snidlar [lauvkniver] firir halft annat kyrlaght
21. jtem j nofrum [navar] ægsum [øks] ok sigdum [sigd] ok ollum smidiu tolom [smieverktøy] þeim ær bondom hæva firir iii kyrlogh,
22. jtem ii munlaugar [vaskefat] ok ii waszkalar [vannkrukker for håndvask] firir kyrlogh
23. jtem ii pottar [leirkar] ok æin pundaræ [vekt inntil ett pund] firir kyrlagh
24. jtem ii skippundarar [vekt inntil to skippund] firir halft annat kyrlagh
25. jtem iii hæitukatlar [bryggekjeler] firir atta kyrlogh,
26. jtem diaasn [jomfrukrone] þat ær stændr þrættaan aura gyllt,
27. jtem sylgia [bol-sølje] ær stændr halfan annan æyri
28. jtem æitth fingrgul [fingerring av gull] ær stændr fim peningha wegna,
29. jtem twæn spenls ogyllt [forgylt klesspenne] er standa fim ertoggar
30. jtem æinar tolur [?] firir halft kyrlaght
31. jtem skurn buin ær stendr halfri ertogh fat [beslått eggformet bordkar] i halfan þrættanda æyri.

war þa b.I s.254 æn marg wmætet bede bu ok hæstar ok marght annat ok til sanynda
her wm sættum mer fyrnemdr mæn war jnsigli firir þetta bref er
gort war a dæghi ok aræ sæm fyrsægir.

Litteratur og digresjoner

• Henry Harrod 1870, Report on the Deeds & Records of the Borough of King’s Lynn, s. 59 – Noen priser for utrustning i skip, King’s Lynn mot kongens fiender i Skottland i 1327. Utdrag. 1 pound sterling = 20s (shilling) = 240d (penny, eg. denarius). Dagslønner for mannskap 3d pr dag, for master og constable 6 dpr dag
  • – «pair of plates of iron, value 18d.»
  • – «pair of plates with visor ([bevor?]?), one haqueton, one basinet with ventrail, one pair of iron gauntlets, value 20s.«
  • – «pair of plates value 10s., haqueton 5s., basinet with ventrail 6s.«
  • – «pair of plates of horn value 8s.«
  • – «one haubergion value 4s., one haqueton 2s., one pair of gauntlets 8d., basinet with ventraul.«
  • – «pair of plates 4s.»
    «haqueton value 40d.»
    «springald […] 30s. for the same.«
• Sigurd Grieg 1934, Skiftet efter Eirik Bukk på Finnen, Dybvad.
  • – (Grieg hadde skrevet med om middelalderhjelmene annetsteds, sa han. I byfunn?)
• Anton Espeland 1946, «Skiftet etter Eirik Bukk på Finnen i 1350», i Vossebygderne XXVIII.
• A.W. Brøgger og Asgaut Steinnes 1982, Gammel mål og vekt i Norge. – 1 Kyrlag = 3 lauper smør = 1 forngild mark i første og andre halvdel av 1300-tallet.
• N. Nicolaysen 1862-66, Norske Fornlevninger, Christiania. Om hjelm i Setesdal note 4 s. 258; Om det ene  trekantskjoldet i Vang. s. 116; Om det andre s. 117.
• Hjalmar Falk 1914, Altnordische Waffenkunde, Dybwad.
• Harry Fett 1917, Norges malerkunst i middelalderen, Cammermeyer. Gjennomillustrert med store svart-hvitt bilder.