Grøypjern

Jeg trenger et grøypjern, men hva er nå det?

Tradisjonshåndverkere bruker det til å ta ut grøyp eller not, i gulv- og veggbord, og det kan også brukes i møbler som stoler og kister. Grøypjernet ble seinere avløst av plog-/nothøvelen (eng: Plow plane/grooving plane, ty: Noothobel).

Tre ulike verktøy med gjennomgående tange. Det nederste er et grøypjern for å ta ut not i tiler. De er omtalt nærmere her og her. De er smidd av Øystein Myhre, skafting og foto av Trond Oalann 2014, gjengitt med tillatelse.

Grøypjernet har navn etter funksjon, og forma på jernet varierte etter behovet, fra svære måsåfar til små renner. Å greypa, kalte de det i norrøn tid når de notet eller innfalset bygningsdeler, for eksempel: þu skalt ok gera fialar þær er vppstandi i tialldbudina af triam sithem alnar langar enn halfrar alnar breidar ok greypa hueria vit adra.(Stjórn, 2. mosebok 27). Greypijárn finnes nevnt på Island blant annet snekkerverktøy i 1504 og 1525. Navnet finnes i nyere tid ellers brukt på treskojern, merkejern, rivjern, og meddragskniv. Alternativ betegnelse er notjern. huljern.

Bildet viser en variant som har blitt vanlig blant norske tradisjonshandverkere. Om jeg forstår det rett er det utvikla på grunnlag av gamle verktøyspor? Som vi skal se skiller den seg fra hva vi finner ellers i Europa.

Groping-iron

I Vest-Europa var ploghøvelen i vanlig bruk på 1500-tallet, slik den før hadde hadde vært hos romerne. Men også i tida mellom fantes det verktøy for å kutte grooves. På engelsk finner vi navna grooving iron/groping-iron.

Goodburn 1993 diskuterte groping-iron i lys av nyere engelske utgravninger. Han merket seg at bjelker og planker ofte hadde irregulære eller bølgete notinger i angelsaksisk tid, vikingtiden og middelalderen. Et krokete jern ble brukt til å bryte fibrene i bunnen av grøfta og jevne den ut etter at den først var tatt ut med øks, og han etterlyste hjelp til å identifisere verktøyet.

Blant Jens Snedkers etterlatte verktøy i danske Randers i 1549 var «4 hand høfler, 2 lang strighøfler og en plog» (Norman 1954: 102 og note 14). Var sistnevnte en ploghøvel eller et grøypjern?.

I 1400-tallsdiktet «The Debate of the Carpenter’s Tools» finnes et grooping iren. Vi antar at dette var et grøypjern, sjøl om det også her er en viss fare for sirkelslutning: «However, a Latin vocabulary of 1440 equates “growynge or gravynge yryn” with Latin runcina (which usually means a plane), or scrophina otherwise strophnia (a rare medieval Latin word that a modern dictionary of medieval Latin, in a nice example of circular reference, defines as “grooping-iron, cooper’s gouge”!)»ref. Roy Underhill 2012 foreslo at det kunne være sammenfallende med et sentraleuropeisk verktøy som var i bruk inn i vår egen tid.

En sentraleuropeisk variant

Skjermdump fra hjemmesida til kistemakeren Tamás Gyenes viser ungarsk variant av grøypjernet som har en overfladisk likhet med en engelsk twybil. Han kaller det “hornyoló”.

En sentraleuropeisk variant av grøypjernet kan minne litt om det som på engelsk kalles twybil, men er det ikke. (Det engelske navnet twyvette regnes for å betegne et litt større verktøy, nærmest som en fransk besaiguë. men kan også betegne toblada verktøy generelt. De diskuteres gjerne i relasjon til stikkøks/ mortise axe.)

Ungarsk hornyoló, også kalt zsindelyvőgyelő og Hornyolást fra denne sida. Hver side har et blad med bøyd spiss.

Verktøyet finnes i ungarsk tradisjonshandverk, og brukes av kistemakeren Tamás Gyenes. Peter Follansbee har omtalt Gyenes’ kistemaking og verktøyet hans her og her. Et par gamle videoer viser verktøyet i bruk:

• Ungarsk video fra 1955 her (m tysk stemme). (fra Néprajzi múzeum, Etnografisk museum, Budapest), (med seinere ungarsk stemme): Se også Bútormüvesség og Ácsolt láda.
• En video fra etnografisk museum i Warsawa 1975 her, fra Subkarpatene, sørøst i Polen. (Den viser produksjon av linbråke, og museet har også lagt ut en mengde andre kule videoer)
• Tsjekkisk taksponmaker her.

Østerriksk håndverksleksikon 1861.

Det er åpenbart mer å hente i tysk, polsk og ungarsk litteratur, sikkert også i omkringliggende områder, men det får ligge til neste runde.

Fransk: «Une rainette double pour le rainurage» Skjermdump.

• Urainsk: praska (праска)
• Russisk: utiug (утюг) (begge brukes ellers om strykejern).
• Tsjekkisk: Fugač/fugovník, også brukt til takspon, moderne rekonstruksjon, i 1864 výtah (mange betydninger).
• Polsk: Nutownik (arkeologisk term), Pugucz (for kistemaking). Etnologene bruker en rekke andre termer.
• Fransk: Rainette double (også betegnelse i skinnhåndverk).
• Tysk: Schindelzieheisen. Nuteisen.
• Nederlandsk: Snijmes (tolka som rissekniv)

Arkeologiske funn

Franske Mille og Dumontet 2018 kjente til tre europeiske funn fra 1300-tallet, fra Tsjekkia og Polen. Michalik 2022 fant ikke mindre enn seks sikre pluss et par usikre.

Skjermdump fra Michalik 2022.

1. Plemiętach-jernet, Polen, ble funnet i slutten av 1970-åra og er datert til 12-1300-tallet.
2. Elbląg-jernet, Polen, er datert til 1240-åra. Det ble funnet i 1990-åra. Det diskuteres nærmere av Michalik 2022.
3. Szczerba-jernet, Polen.
4. Sezimovo Ústí-jernet, Tsjekkia.
5. Klaipeda-jernet, Litauen. her. Funnet i 1400-tallslag og opprinnelig beskrevet som «An iron artefact with no clear purpose».
6. Dordrecht, Nederland. I likhet med Elbląg-jernet er også det bevart med skaft.
7. Usikkert funn fra Wieldądz (Wąbrzeski distriktet, Kuyavian-Pomeranian Voivodeship), datert til andre halvdel av 1200-tallet til første halvdel av 1400-tallet.
8. Usikkert funn fra Puck, Polen, datert til slutten av 1400-tallet til første fjerdedel av 1500-tallet.

Skjermdump fra Michalik 2022.

Skjermdump fra Michalik 2022

Litteratur

Petersen, over: enegget hulmeisel. C15828. til venstre: tveegget hulmeisel C9556.

• G.A. Norman 1954, Høvelens historie, Lillehammer.
• William Louis Goodman 1964, The history of woodworking tools, Bell and sons, London. Virker ikke som han er kjent med verktøyet.
• Informert Twyvete-diskusjon på Tools and Trades History Society. Viser bl.a. til Bob Burgess’ artikkel «Mortice Axe or Billhook???» som kommer innpå den ungarske varianten av grøypjern. Burgess har gitt videre hint i kommentar til Follansbee.
• Roy Underhill 2012, «The Debate of the Carpenter’s Tools«, i TATHS.
• Roy Underhill 1986, The Woodwright’s Workbook: Further Explorations in Traditional Woodcraft. beskrev groping iron som «recurved, by which boards are hollowed so that one may be connected with another.» verktøyet var ukjent for ham, men han antok at det var en forløper til det tyske verktøyet for å sammenføye takspon.
• Raymond McInnis, «A history of Woodworking«. har referanser til groping iren.
• D.M. Goodburn 1993, «Groping iron«, i TATHS newsletter.
• Pierre MILLE, Gilles DEBORDE et Anthony DUMONTET 2018, Le mobilier domestique en bois médiéval et moderne …, .
  • WYSOCKA I., 2001, « Wyroby drewniane : produkja i dystrybucja », Wratislavia Antiqua, t. 3, p. 147-208. – se s. 172
• Pierre MILLE, 1998, « Ethnoarchéologie du bois : étude d’un coffre daté des environs de l’An Mil, découvert sur le site lacustre de Charavines (Isère) », i Archéologie médiévale, t. 28. – Nøkkeltekst om konstruksjon av kister. Verktøyet avbildet s. 65. Gjør koblinga til Chartres-glassmaleriet, med henvisning til WOLFF P., MAURO M., 1960, Histoire générale du travail, t. 2, L’âge de l’artisanat (V^e-XVIII^e siècle), Paris, Nouvelle librairie de France. Mille sammenliknet funn fra ca år 1000 med etnografisk studie i Budureasa i Transylvania, Romania, hvor Nicolae Oancea f 1918 i 1994 ennå produserte kornkister på gamlemåten.
• Jan Petersen 1951, Vikingetidens redskaper. – Det er uklart for meg om noe han beskriver kan tolkes som grøypjern, men det han kaller enegget og tveegget hulmeisel likner skjekniver. Kan de egne seg til formålet?
• [Grøypjern i aktivitet på bildet som representerer snekkerlaugets donasjon i Chartreskatedralen, Vindu 47, historia om Noa, 1205-15. avbildet her. Takk for tips, Kai!]
• Kurt Günter Heid 2019, Holzwerker Hobel.
• «Grøypjern» Saltdalen 1963: Verktøy benyttet til mosefarene i laft, grøypekniv.
• Katarzyna Barucha, «Asortyment cechowej wytwórczości drewnianej w średniowieczu i wczesnej nowożytności» – nevner det polske funnet.
• Przemysław Michalik 2022, «Średniowieczny nutownik. Narzędzie do żłobienia w drewnie z badań archeologicznych w Elblągu«, i Kwartalnik Historii Kultury Materialnej 70(4):399-418. – Han gir jernet et begrensende, takflissentrert bruksområde.
• G. ZABIELA, V. BUKANTAITĖ, Ž. ČĖSNA, R KRANIAUSKAS, E. ABROMAVIČIUS, E. UBIS 2011, «Klaipėdos piliavietės pietinė dalis ir kurtinos«, i Archeologiniai tyrinėjimai Lietuvoje 2010 metais. Vilnius: 199-210.

Bør lese

• Audun Dybdahl 2021, Med øks og sag : tømrerens og snekkerens redskaper fra vikingtid til 1900-tallet.
• bjørvik RIKSANTIKVARENS MIDDELALDERPROSJEKT 1991 – 1999
• Ryszard Boguwolski 1978, Das Museum in Grudziadz: Ausgrabungsarbeiten 1975 – 1977; Kleine spätmittelalterliche Rittersburg in Plemieta, Gemeinde Gruta, Muzeum w Grudziądzu (funn av nutownik).