Kategoriarkiv: Uncategorized

Dreieverkstedet i Feddersen-Wierde

feddersen-wierdePå 1950-tallet ble det avdekket en 40 dekar stor boplass litt nord for utløpet av elva Weser i nordvestre Tyskland, mellom småbyene Wremen og Mulsum. Boplassen Feddersen-Wierde var dominert av langhus i tre med lengder på fra 10 til 30 meter og hadde vært bebodd de fem første århundrene av vår tidsregning. Bevart i våtmarksområdet fant teamet ledet av  W. Haarnagel blant annet en del uferdige dreide boller.

Litteratur og digresjoner

  • W. Haarnagel 1979. Feddersen Wierde. Die Ergebnisse der Ausgrabungen der vorgeschichtlichen Wurt Feddersen Wierde bei Bremerhaven in den Jahren 1955–1963. Bd. II. Die Grabung Feddersen Wierde. Methode, Hausbau, Siedlungs- und Wirtschaftsformen sowie Sozialstruktur. Wiesbaden.
    • – Mange ser ut til å referere ham via Schmid, P. 2002. «Feddersen Wierde, Lower Saxony, Germany», i Ch.E. Orser (red.) Encyclopedia of historical archaeology, London: Routledge, s. 200-3
  • Francesco Menotti 2012, Wetland archaeolgy and beyond: Theory and Practice,
    • s. 284: – «A good example [av holistisk bilde] is the heap of half-finished lathe-turned wooden bowls found at Feddersen Wierde, Germany (Haarnagel, 1977; Schmid, 2002). The well-preserved bowls show different stages of construction, which allows archaelogist to identify the type of tools used by the Feddersen Wierde craftsmen and, potentially, recreate the artefacts. Moreover, the presence of various workshops in the settlement facilitates comparative analysis of the different styles (of different craftsmen) within the village, shedding light not only on technological characteristics but also on the socio-economic aspects of the entire community.«
    • Han refererer også: John Coles 1979 opererer med tre nivåer av rekonstruksjon – det laveste, der gjenstanden reproduseres for estetiske hensyn alene, det andre nivået, hvor vekten ligger på produksjonsprosessen og det høyeste nivået, som handler om det antatte eller definitive formålet med gjenstanden. Det kan til og med være et fjerde nivå, som går forbi funksjonell testing og ser på samfunnet som helhet.
  • Rob Sands 2013, «Portable Wooden Objects from Wetlands«, i Oxford Handbook of Wetland Archaeology,
    • s. 316. – Og videre: «In late European prehistory two key technological ‘advances’ appear, wood turning and cooperage, probably somewhere around the latter half of the second millennium BC (e.g. see Earwood 1993: 184-211; Morris 2000; Comey 2010). Tue first allowed for the rapid, powered production of circular wooden otems such [as] bowls or lidded boxes. The second facilitated the production of increasingly large multipart containers that could also be watertight (wet cooperage). Both techniques imply an increasing specialization in producing items. In this respect cooperage in particular, especially when producing large watertight vessels, implies not only extraordinary skill and judgement but also specialized workshops, crossgenerational craft memory, and training.» [s. 314]
  • Bryony Coles and John M. Coles. 1989. People of the Wetlands: Bogs, Bodies, and Lake-dwellers. New York, N.Y.: Thames & Hudson.
    • – henvises ofte av engelskspråklige forskere når Feddersen-Wierde omtales. Forfatterne spilte også en sentral rolle i utviklingen av eksperimentell arkeologi som felt.
  • Andreas Rau 2007, «Remarks on finds of wooden quivers from Nydam mose, Southern Jutland«, [alternativt herfra] i Archaeologica Baltica 8,
    • s. 147f: – «The usage of turnery for the shaping of the object is a bit surprising at first, because a larger lathe for objects longer than 80 centimetres was needed. But the general usage of the lathe for the shaping of wooden objects is probably very much underestimated. There are some finds of turned bowls from settlement sites in the Germanic area (Capelle 1976, pp.31-32; 1983), which demonstrate that this craft was widely known and probably performed locally (cf Haarnagel 1979, pp.289, 294-295). The well-furnished graves from the fourth and fifth century AD discovered in the marsh at Wremen, Niedersachsen, Germany, have shown how elaborated Germanic woodworking techniques in carving and turnery actually were (Schön 2000). The wooden vessels found in Nydam clearly support this impression. An estimate from the different fragments leads us to the conclusion that at least 13 of the more than 20 wooden bowls without handles were not carved but produced by turnery [min utheving].
  • M.D. Schön 2000, «Germanische Holzmöbel von der Fallward in Niedersachsen», i  L. Wamser (red.), Die Römer zwischen Alpen und Nordmeer. Zivilisatorisches Erbe einer europäischen Militärmacht. Mainz, s. 231-235.
  • Stefan Burmeister og Andreas Wendowski-Schünemann 2006, «Der «Herrenhof» der Feddersen Wierde – Anmerkungen zu einem sozialgeschichtlichen Konzept«, i Grundlegungen. Beiträge zur europäischen und afrikanischen Archäologie für Manfred K. H. Eggert.

    • Feddersen Wierde som «Herrenhof«. De angriper Hoffnagels idé om håndverksproduksjon inordnet under et herresete.
  • Lejre senter for eksperimentell arkeologi. Fokus på førhistorisk tid. Se også Middelaldercenteret.
  • Michael D. J. Bintley og Michael G. Shapland (red) 2013, Trees and Timber in the Anglo-Saxon World – se også Martin G. Comey 2013, «Wooden Drinking Wessels at Sutton Hoo», i Michael D. J. Bintley og Michael G. Shapland (red) 2013, Trees and Timber in the Anglo-Saxon World– Comey virker også å kjøpe Morris’ vippebenk-konsept.
    • Martin Gerard Comey 2010, Coopers and coopering in Viking Age Dublin Medieval Dublin Excavations 1962-81 Series B, 10.
  • Jessica Leigh McGraw 2011, Kunstnere og kunsthåndverk. Dublin 900-1200 e.kr., masteroppgave arkologi UiO.

[Haarnagel og Coles’-bøkene lar seg ikke finne via Oria.]