Utstyrskrav i 1308

Personlig utstyr

Grunnutrustning (Lvl 1)

• Sko
• Kveiv
• Underskjorte
• Brok
• Kjortel
• Hoser
• Belte

Anbefalte tillegg (lvl 2)

• Ekstra brok og underskjorte
• Flere par hoser
• Hette
• Surcotte eller kappe
• Beltekniv med slire
• Brókpung og/eller belteveske

Andre tillegg (lvl 3)

• Spiseutstyr: Bolle/tallerken, drikkekrus og skje
• Kister, kurver og tekstilposer e.l.
• Soverull og tepper
• Spenne, pilegrimsmerke

Militære krav

Jf. Hirdskråen fra 1270-tallet het det: «Þat er flæstum mannum kunnikt at allar fornar landszens loghbækr vatta bondum lage vopn. fullum bonda i sinni stet, ænvirkium i sinni stet oc sumar iamvel þrælom ef þess þarf uið. þo hafa nu allar i sinni stet framar en þa var skilt æftir beztra manna raðe.»

I den noe eldre Gulatingsloven: „Nu scolo menn vapn sin syna sem mælt er i logum. scal maðr hava breidoxe. æða sverd. oc spiot. oc sciolld þann at versta koste er liggia scolo iarnspengr þriar um þveran. oc mundriði seymdr með iarnsaumi.…“– Norges gamle love indtil 1387. Bd. 1 S. 101.

I Landsloven fra ca. 1275 inndeles det mer moderne etter formue – under 6 mark, 6-12 mark, 12-18 mark og over 18 mark – og henvisningene til trell er forsvunnet.

Bondeleidangen

Landslovens bestemmelser: «Sa maðr er a til 6 marka ueginna firir vttan klæde sin. hann skal eiga skiolld rauðan tuibyrðan oc spiot oc suerd eða æxi halfðynnu. En sa maðr er a til 12 marka ueginna firir vttan klæðde sin. sa skal eiga skiolld oc stalhufu með hinum fyrrum anefndum vapnum. […] En sa maðr er a til 18 marka ueginna firir vttan klæde sin. hann skal eiga skiolld oc stahufu oc panzara eða bryniu oc oll full uapn.»

Kravet til våpenbyrd gjelder også tjenestefolk – dvs alle voksne menn. I Hertug Håkons retterbot til hadelendingene 1297 presiseres kravene til tjenestekarer: «Ikke skal leiekarer heretter være tvunget til å eie våpen før de har eiendom til 3 mark omfram klærne sine.» Det kan se ut til at 12-markskravet også gjelder andre sider av samfunnet. I Hertug Håkons retterbot fra 1293 het det at de som har eget hushold og eide 12 mark skulle sjøl svare full leidangsgjerd. De som eide mindre skulle gjøre einvirkesgjerd inntil skattefrihet inntraff ved 4 mark. 12 mark tilsvarte salgsverdien av 12 kyr, en relativt stor besetning. Våpenkravene framstår dermed som et nedarvet skille mellom helbonde og einvirke.

• Treskjold med tre jernbeslag og tre håndtak/stropper naglet på innsiden. De som eide mer enn 6 veide mark foruten sine klær skulle i stedet ha rødt, tvibyrdig skjold.
• Spyd
• Sverd eller øks
• Stålhue (de som eier 12 mark foruten sine klær)
• Panser eller brynje (de som eier 18 mark foruten sine klær)
• Bue skal ligge på hver tofte av leidangsskipet, med 24 piler og to strenger.

Pasje og gjest

Laveste krav etter hirdskråens kap 35 for de av gjeste- eller kjertesveinsrang: «Gestir skulu æiga styrka[sterga/goda] vapntræyiu, stalhufu, skiold oc sverd, spiot [ok bucklara], Handboga með ij tylftum brodda. Slik en samu uopn skulo kertilsvæinar æiga sem aðr varo skild gestom.»

• Skjold og bukler
• Stålhue
• Sterk våpentreya
• Sverd og spyd (eller øvrig stakevåpen)
• Bue med to tylfter piler

Hirdmann (væpner)

«Hirdmaðr skal oc æiga vapntræyiu oc uttan yfir panzsara eða bryniu, þar með stalhufu oc sværd oc skiold goðan, spiott oc bucklara oc handbogha með þrim tylftum brodda» Altså:

• Våpentreya
• Panser [= sterk våpentreya?] eller brynje
• Stålhue
• Godt skjold og bukler
• Sverd og spyd
• Bue med tre tylfter piler

Skutilsvein (ridder)

«En skutilsvæin hverr skal æiga alla oc fulla herneskiu. þat er fyrst spalndener eða vapntræyia, brynkollo oc bryniu med brynhosum oc brynglofum. hialm eða stalhufu, sværd oc spiot, skiolld uruggan[/goðan] oc plato, altiltækr er oc bucklare oc æigi siðdr annat hvart handboghe eða lasboge.» Altså fullt harnisk som er:

• Spaldener (pædda krage)
• Våpentreya
• Brynkolle
• Brynje
• Brynjehoser
• Brynjehansker
• Lukket hjelm eller stålhue
• Plata
• Sverd og spyd
• Godt skjold og bukler
• Bue eller låsbue

Kongespeilets stormann

I Kongespeilet fra 1250-tallet heter det: «Denne bundaden trenger mannen selv ha: gode og fine hoser som er laga av mykt og vel sverta lerret og som rekker helt til brokbeltet og utapå dem et par brynjehoser, så høye at han feste dem i et belte som går to ganger rundt livet, men utapå der et par brynjebrøker, laget av samme slag lerret og på samme måte som jeg før har sagt, og utapå dem gode kneskjermer av jern med stålharde nagler. Oventil må han nærmest kroppen ha et mykt panser som ikke rekker lengre ned enn midt på låret; deretter en god brystskjerm av jern som skal nå fra brystvortene til brokbeltet, over den en god brynje og utapå brynja et godt panser, laget på samme måte som før sagt, men da ermeløst. […] To sverd skal han ha, et han har på seg og et som henger ved salbuen, og dertil må han ha en god brynkniv. På hodet må han ha en god hjelm som er gjort av godt stål og forsynt med hel ansiktsskjerm, og et godt og tjukt skjold hengende rundt halsen og den skal være forsynt med en grei skjoldfetel (skulderreim) og dessuten en godt og hvasst spyd som er av godt stål og skikkelig skjefta.» Her anbefales altså en ridders utrustning:

• Myke (pædda) hoser [En del tolker ikke dette som del av rustningen.]
• Brynjehoser
• Brynjebrok (gamboised cuisse?)
• Kneskjermer (poleyns)
• Mykt panser (våpentreya)
• Brystskjerm av jern (plata) [her beskrives den altså å være under brynja]
• Brynje
• Panser uten ermer
• To sverd og brynkniv (dolk)
• Lukket hjelm
• Godt skjold
• Spyd