Vitenskapelige samlinger og faglitteratur

Her er etterhvert ambisjonen å ordne stoffet etter felt, fra tidsskrifter til monografier og enkeltartikler, og fra det generelle til det spesielle.

Kult stoff

• Patricia Sutherland 2009, «The Question of contact between the Dorset Paleo-Eskimos and Early Europeans in the Eastern Arctic«, in The Northern World 900-1400.
• Pål Berg Svennungsen 2018 om Tartar i Norge 1280-åra. Men spørs om han ikke bommer på hvilket khanat han kom fra – kanskje heller Den gylne horde som forberedte angrep på Polen?
• Cecilie Thue 2017, Frierferd, bryllup og kroning. Det norske kongehusets ekteskap i et europeisk lys 1185-1312, master i historie.
• Pål Berg Sveinungsen 2010, KORSTOG OG KONGEMAKT – IDEOLOGI OG PRAKSIS EN STUDIE AV DEN EUROPEISKE KORSTOGSBEVGELSENS BETYDNING OG PÅVIRKNING I DET NORSKE RIKET CA. 1160 – 1263, master i historie.
• Amalie Pettersen, Håkon Håkonsson som politisk aktør på den europeiske scene. En nettverksanalyse av Håkon IVs europeiske relasjoner, master i historie. 
• Bjørn Bandlien, «Åke kansler i Poitiers«.

Samlinger og litteratur

• Tor Einar Fagerland, Krigføring og politisk kultur i nordisk middelalder: De mellomnordiske konfliktene 1286-1319 i et europeisk perspektiv, Doktoravhandling NTNU 2006.
• Leseverdig artikkel om ritualer stormannsmøte ved det norske hoff i 1302 basert på Erikskrøniken.
• Mynthistoria i perioden.
• Anne Schulz 2011, Essen und Trinken in Mittelalter (1000-1300), de Gruyter.
• Arne Emil Christensen 1993, «Kopier av oldsaker – noen synspunkter«, i Spor nr 2 s. 43 og 50. – innlegg bl.a. om historisk levendegjøring.
• Oskar Garstein 1990, Mariu-Klaustr i Höfudey. Cisterienserklosteret på Hovedøya …, Oslo Katedralskole.
• Bernt Christian Bowitz 2009, Hovedøya Maria kloster – langt fra menneskers ferdsel? En analyse av klosterets økonomiske forhold, master i historie, UiO.
• Malcolm Vale 2001, The Princerly Court, Oxford University Press. – hoffliv i England, Benelux og Frankrike.
• Mark Cruse 2011, Illuminating the Roman d’Alexandre: Oxford, Bodleian Library, MS Bodley 264. The Manuscript as Monument, Boydell & Brewer.- om Aleksanderromanse.
• Edvard Bull 1920, Leding : militær- og finansforfatning i Norge i ældre tid, Steenske.
• Fear and Loathing in the North.
• Historisk treakritektur i Norge og Russland. (stavkirker)
• Geir V. Pàlsson 2010, På vei mot europa. Om nordmenns reiser i utlandet 1150-1300, master i historie UiO.
• Fornvännen – Et lite utvalg: 1907, Kungsårabenken. 1916, kubbestoler. 1927: et slag for dendrokronologi som metode. 1981: anmeldelse av medieval wooden sculpture in sweden I-V. nr II: Aron Andersson 1966: Romanesque and Gothic Sculpture. 1998: 2007: imøtegår kritikk av dendrokronologisk metode. 2007: tanker om dendrokronologi. 2009- debatten om rund (apside) i romanske kirker, jordeiestruktur, og bispemakt før 1200. [Bispestolen – cathedra – var i oldkirken plassert i absiden/bak høyalteret.] Wienbergs innlegg som nevner Christie’nes framheving av økonomi-spørsmålet for Østfold.

• Nils Hybel og Bjørn Poulsen 2007, The Danish Resources C. 1000-1550: Growth and Recession, Brill.

• National Muesum of Ireland – publikasjoner på Academia.edu.

• Ethos – British Librarys inngang til digitaliserte PhD-avhandlinger.
• Tore Skeie, Alv Erlingsson, Hovedoppgave.
• Are Bye Andersen 2004, Rex iustus, hovedoppgave.
• Arne Odd Johnsen 1974, En lærebok for konger.

Arkeologi generelt

• Britton & Godwin 1838, A Dictionary of the Architecture and Archaeology of the Middle Ages, Longman.

• Archaeology by experiment.
• Arkeologi – håndbok til historisk arkeologi.
• Publikasjoner fra York-utgravningene.
• Arkeologiske publikasjoner fra English Heritage.
• Sverre Marstrander og Thorleif Sjøvold (red.) 1979, Fortiden forteller: Universitetets oldsaksamling 1829-1979, Dreyer. Utvalg av artikler om enkeltgjenstander, bl.a. om middelalderskjold.
• Lise-Marie Bye Johansen & Petter B. Molaug 2008, ARKEOLOGISK UTGRAVING VED BYGGING AV NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA. Sjø- og elveavsatte lag fra middelalder. DEL 1, TEKST, Rapport Arkeologiske utgravinger i Gamlebyen, Oslo Nr 56/2008 Revisjon nr.01. – bl.a. interessante støvelfund og banketre.
• Lise-Marie Bye Johansen, ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDENE MED NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA DEL 1, TEKST, Rapport Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo 57/2008 Revisjon nr.01.
• Utvalg av Osloutgravningene på Unimus: C33270, C33448, C34011, C34019, C34020, C34182, C34573, C34761, C37176.
• Sigurd Grieg 1933, Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo, Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo.
• Arkeologitidsskriftet Nicolay 1967-90
• Arkeologitidsskriftet Viking 1937-2014
• NIKU-rapporter.
• Andrea Bräuning, «Die Stadt um 1300 – Stadtluft, Hirsebrei und Bettelmönch. Ausstellung zur Stadtarchäologie in Stuttgart«, utstillingskatalog.
• Jens Vellev, «Marsk Stigs ø. Om Hjelms borge og falskmønteri – fund og undersøkelser 1854-1999«, – om øya Hjelm, befestet omkring år 1300.
• Pauline Asingh og Nils Engberg (red.) 2002, Marsk Stig og de fredløse på Hjelm, Aarhus universitetsforlag.

Håndverk/kunsthåndverk

• Martha Carlin 2007, «Shops and Shopping in the Early Thirteenth Century: Three Texts», i Money, Markets and Trade in Late Medieval Europe: Essays in Honour of John Munro, s. 491-537.
  • John of Garland, c 1230: on various trades in Paris: «Shield-makers benefit the citizens of all France; they sell to knights shields covered with cloth, leather, and brass, painted with lions and with fleurs de lis (leonibus et foliis liliorum depicta).» … «The wheelwrights pile up pence by making or selling two-wheeled and four-wheeled carts and wagons, parts of which are the wheel-rims (canti: felloes), spokes, hubs, axles, pegs or pins (caville), shafts and poles (limones et themones), the yokes with the hames.»
• Järnets roll 2009.
• På pensum er ennå boka fra 1993 om middelalderhåndverk fra Onsdagskvelder på Bryggen museum.
• Jan Petersen 1951, Vikingtidens redskaper, Dybwad.
• The Metropolitan Museum of Art.
• Håkon A. Andersen 1997, Kunsthåndverket i middelalderen: Fra Trondheims skattkammer, Huitfeldt forlag.
• Madonnaen fra Grong i Spor 2003
• Nicolaysen 1862-66 nevner funn av «et cirkelrundt spadeblad» C 1799 kan det være skinnkniven? Etter utgravningene på 1840-50-tallet.
• Roar Hauglid 1973, Norske stavkirker. Dekor og utstyr, Dreyer.
• Ole-Magne Nøttveit 2010, Sheats and scabbards from medieval Bergen, The Bryggen Papers bd 8. phd-avhandling.
• Torhild Haugann 2009, Polykrom treskulptur fra norsk middelalder, 1200-tallet. En studie av maonnaen fra Bønsnes, masteroppgave i kunsthistorie ved UiO.
• Kaia Kollansrud 2002, «Technological mapping of Norwegian polychrome wooden sculpture, 1100-1350: a preliminary overview«, i UKM – En mangfoldig forskningsinstitusjon.
• Gerhard Straehle 2008, Der Naumburger Meister in der deutschen Kunstgeschichte Einhundert Jahre deutsche Kunstgeschichtsschreibung 1886-1989, PhD, dok 11, s 842-922 (årene 1966 – 1979). Se hele avhandlingen her. s.s 372 note 977 viser han til at Erwin Panofsky 1924 mente st Mauritius-statuen inne i Magdeburger dom var skåret av samme mester som jomfruene utenfor. Pinder 1935 så Mauritiusstatuen i Magdeburg som parallell stilstudie til Naumburgergruppen.
• Heiko Brandl: Die Skulpturen des 13. Jahrhunderts im Magdeburger Dom. Zu den Bildwerken der Älteren und Jüngeren Werkstatt (Beiträge zur Denkmalkunde 4), hg. v. Landesamt für Denkmalpflege und Archäologie Sachsen Anhalt, Halle/Saale 2009, S. 159-180. – ventet å finne datering på st Mauritius-statuen, men her var fokus på eldre arbeider.
• John Blair og Nigel Ramsay 1991, English Medieval Industries: Craftsmen, Techniques, Products, Hambledon Press.

• Unn Plahter, Erla B. Hohler, Nigel J. Morgan, Anne Wichstrøm, Painted Altar Frontals of Norway 1250-1350, bd. 1-3. Archetype.

• F.B. Wallem 1905, De legendariske fremstillinger på Kapanger-antemensalet, sætrykk av årsberetningen 1905 for Foreningen for Norske Fortidsmindesmerkers bevaring.
• J. Magnus-Petersen 1900, De gamle kalkmalerier i vore kirker, København.
• Harry Fett 1910, Overgangsformer i unggotikkens kunst i Norge.
• Stella Mary Newton 1980, Fashion in the age of the black prince, Boydell & Brewer. – hun dukker s. 98 innom gardecorpsen i Danmark ca 1350: «The garments of the Danes, and not necessarily royal Danes, bear on the whole the same names as those worn elsewhere: a deacon leaves his sister a garkors in his will; the term sometimes appears as wardackors or even wartheknors, all of which look strange to French and English eyes at first, but which are the equivalent, of course, of the French gardecorps, which can appear in Middle English as wardecorse.» [se også note 51 kap 10 (mangler)]

Trearbeid

• Dawn Elise Mooney 2013, The Use and Control of Wood Resources in Viking and Medieval Iceland, PhD. – Avhandling i arkeologi.
• Geoff Egan 2010 (1998), The Medieval Household. Daily Living c. 1150-c.1450. Medieval finds from Excavations in London.
• Roger Bradley Ulrich 2007, Roman Woodworking, Yale University Press. Ulrichs hjemmeside.
• Volker Vogel (red.), Ingrid Ulbricht, Hilke Elisabeth Saggau, Karl-Heinz Gloy og Ulrike Mayer-Küster 2006, Ausgrabungen in Schleswig. Berichte und Studien 17. Holzfunde aus dem mittelalterlichen Schleswig, Wachholtz Verlag.
• Carole A. Morris 2000, «Wood and Woodworking in AngloScandinavian and medieval York«, fra serien The small finds, The Archaeology of York, nr 17.
• Greta Arwidsson og Gösta Berg 1999 (1983), The Mästermyr Find. A Viking Age Tool Chest from Gotland, Larson Publishing Company.
• Penelope Eames 1977, Furniture in England, France and the Netherlands from the Twelfth to the Fifteenth Century, Furniture History Society. Eric Mercers anmeldelse i The Antiquaries Journal som kritiserer utelatelsen av nordtyskland i det som i middelalderen konstituerte en samlet møbelprovins. Mercer understreker Earnes’ ensidige? kobling til hofflivet i Burgund, men hyller katalogdelen. Anbefales av SCA-karen Stanley D. Hunter.
• Eric Mercer 1969, Furniture 700 to 1700, Weidenfeld & Nicolson. Kritiseres i Blood and Sawdust for å være litt nedlatende mot middelalderhåndverkeren, men er vel-illustrert.

Trearbeid Norge

• Svein Molaug 1942, «Laveggshus«, Årbok for fortidsminneforeningen.
• Roar Hauglid 1936, «Fra korstol til klokkerstol«, Årsberetning, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 90/1934, s. 59-64.
• Per Gjærder 1952, norske pryd-dører fra middelalderen.
• Roar Hauglid 1973, Norske stavkirker. Dekor og utstyr, Dreyer.
• Fuglesang, S. H. 1981. Woodcarvers – Professionals and Amateurs – in Eleventh Century Trondheim. I: Wilson, D. M. & Claygill M. L. (Eds), Occasional Papers, No 30, British Museum, London.
• Ellen Marie Magerøy 1983, Norsk Treskurd.
• Fridstrøm, E. 1984. The Viking Age Wood-carvers. Their Tools and Techniques. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter, nr.5.
• Martin Blindheim 1985, Grafitti in Norwegian Stave Churches c. 1150 – c. 1350.
• Erla Bergendahl Hohler 1993, Norske stavkirkeportaler.
• Birthe Weber 1990,»Tregjenstander«, i De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo bind 7: Dagliglivets gjenstander del 1, Akademisk forlag.
• Peter Anker 1998, Folkekunst i Norge, Cappelen.
• Aase Folkvord 2007, Dekorerte tresaker fra folkebibliotekstomta i Trondheim. Beskrivelse, analyse og vurdering, med katalog. Hovedfag i kunsthistorie UiO.
• Lise Christie 2011 «Kulturhistoriske gjenstander og naturvitenskaplige metoder«, i By og Bygd 44.
• Olstad et al. 2015, «When Dendrochronology Corroborates Art History«, i European Journal of Science and Theology, April 2015, Vol.11, No.2, 159-169.

Svensk trearbeid, særlig møbelrelatert

• Bengt Nyström (red.) 2008, Svenska möbler under femhundra år, Natur & Kultur. – Artikkelsamling. s. 12: «Flyttbara möbler introducerades i Sverige först under 1500-talets senare del. Under medeltiden förekom dock flera olika fristående möbler i form av kistor och sittmöbler, i första hand hos mer framstående personer. Hos allmogen och i många andra sammanhang var fasta, traditionella inredningar vanligast, det vill säga fasta sovlavar och bänkar utefter väggen, fasta säten liksom enkla skivor eller brädor som kunde läggas på bockar för att användas som bord eller lösa säten.» – det kistene og sittemøblene vi er ute etter.  Og videre om stolen s. 13: «Språkligt är begreppet stol en utvidgning av verbet stå och syftar på ett stående, inte på ett sittande. Möjligen uppfattades den kroppsställning som intogs som lutande med hjälp av en «stol». Man kan jämföra med «takstol», ett stöd som taket vilade på, eller «svarvstol», en ställning för svarven. Det nya redskapet innebar ett nytt sätt av halvstående eller så småningom ett mer uttalat sittande, från maktmarkerande kungastolar till 1950-talets fladdermusfåtölj, där den slängiga tonåringen kunde provocera äldre generationer.«
• L. Karlsson 1976, Romansk träornamentik i Sverige, Stockholm: Almquist & Wiksell –
• William Karlson 1928, Studier i Sveriges medeltida möbelkonst.
• Valdemārs G̦inters 1981, Lars Snickare och S. Olofskåpet i Värmdö kyrka.
• Johan Knutsson 2008 «Medeltid. Romansk tid| Gotik», i Bengt Nyström (red.) 2008, i Svenska möbler under femhundra år, Natur & Kultur. –
  «Mer kvalificerade till sin konstruktion är de sittmöbler vars olika delar av furu, ek och andra träslag fogats ihop gennom tappning. Själva hopsättningsarbetet, med del fogad till del, utfördes i en bestämd, på förhand noga uppgjord, ordningsföljd. Konstruktiva såväl som utfyllande och dekorativa delar, det vill säga rygg- og armstöd, tvärslåar och spjälor, är vanligen svarvade. Ibland har man genom svarning frigjort en ring ur själva ämnet som utgör ryggstödets ståndare. Sannolikt har de åtminstone delvis varit färgsatta. Och när de skulle användas försågs de med en lös sittdyna.»[s. 29]
  «Sittmöbler som dessa anges i litteraturen ibland som stolar av bysantinsk modell, främst med hänvisning till den rad av rundbågar som ibland ingår i kompositionen. Men det är sannolikt rimligare att tala om en kontinental påverkan. Det bysantinska inslaget i Nordeuropas medeltida konst förmedlades till största delen genom tyska mästare. Enstaka av dessa sittmöbler kanske tilfkom redan på 1200-talet. På kalkmålningar från 1400- och 1500-talen avbildas liknande stolar, med svarvade eller fyrsidiga stolpar och spjälor, och med dekorativt utformade övre avslutningar, men utan inslag av rundbågar.»[s.. 29f]
• Bugge, S. 1900. Runeindskrift på en stol fra Lillhärdal, Svenska fornminnesföreningens tidskrift, bd 10:1. Stockholm. – dommerstolen er datert til 15-1600-tallet. Runene er av Dalarne-alfabetet, skrevet på Elfsdalsmål.

Tekstil

• Eleanora Carus-Wilson 1969. «Haberget: A Medieval Textile Conundrum», Medieval Archaeology 13. – om Haberget som diamond/broken loozenge twill.
• Halvorsen, Hvordan rekonstruere drakt til en 1200-tallsprinsesse?, rekonstruksjon av Kristina Håkonsdatters norsk-spanske 1200-tallsdrakt. Lurer på hva Halvorsen har brukt som erstatning for gråverk i kappeforet? 
• Elizabeth Coatsworth og Gale R. Owen-Crocker 2018, Clothing the Past: Surviving Garments from Early Medieval to Early Modern Western Europe.
• Kilian Baur 2014, «The Trade with Fustian from Germany to Denmark in the Late Middle Ages», i Huang og Jahnke (red.), Textiles and the Medieval Economy.
• Riina Rammo 2015, Textile finds from medieval cesspits in Tartu: technology, trade and consumption, PhD-avhandling, Tartu. – Bloggpost på Hibernaatio.
• Chrystel R. Brandenburgh 2010, Early medieval textile remains from settlements in the Netherlands. An evaluation of textile production. PhD-avhandling. – Hun ser ut til å forutsette at grovere (coarser) tråder i motsetning til finere, skyldes tidspress, snarere enn at hun vurderer det som en ønsket egenskap. For eksempel: «The very thick yarns are often barely spun, making a very soft thread.»
• Susan M. Caroll-Clark 2005, «Bad Habits: Clothing and Textile References in the Register of Eudes Rigaud, Archbishop of Rouen», i Medieval Clothing and Textiles I. – klerikale kles-overtredelser fra midten av 1200-tallet.Eksempelvis fikk nonnene i st. Amand forbud mot å lage Almoniêres, små puter, nålehus og pyntebånd [lat. fresella]. Hun rusker opp i en del anakronistiske oversettelser.
• Fargene i Lengberg-tekstilene i Ina van den Berghe og Beatrix Nutz 2015, «The Hidden Colours of Lengberg Castle«, i Aspects of the Design, Production and Use of Textiles and Clothing from the Bronze Age to the Early Modern Era, Nesat 12.
• David Ganz 2014, «The Star Mantle of Henry II«, i Kate Dimitrova og Margaret Goehring (red.), Dressing the Part: Textiles as Propaganda in the Middle Ages, Brepols: Turnhout. – Den såkalte Sternenmantel ble kraftig restaurert på 1400-tallet, da applikeene brodert med gulltråd overført fra dem originale bunnen til en dyp blå silkedamask. Den originale bunnen var i dyplilla silke, med applikeene ordnet på samme måte. Originalen er datert til 1000-tallet.
• Lena Hammarlund, Heini Kirjavainen, Kathrine Vestergård Pedersen og Marianne Vedeler 2008, «Visual Textiles: A Study of Apperance and Visual Impression in Archelogical Finds«, i Medieval Clothing and Textiles 4.
• Beatrix Nutz 2012, «How to pleat a shirt in the 15th century«, i Archaeological Textiles Review nr 54, s. 79-91.
• Eva Andersson 2006, Kläderna og Människan i medeltidens Sverige och Norge, PhD-avhandling, Gøteborg.
• Nils Friis 1992, Uvdal stavkirke forteller. Funn og resultater av undersøkelsene av stavkirken i 1978, Uvdal kommune og Fortidsminneforeningen.
• Marianne Vedeler 2007, «Medieval Clothing in Uvdal, Norway«, i Archaelogical Textiles.
• Marianne Vedeler 2006 (eg 2007?), Klær og formspråk i norsk middelalder, PhD Kulturhistorisk museum og Universitetet i Oslo.
• Vera Hügel 2005, «Paa en stang struden etter hannem bære», Forskning på hetter og struthetter fra Nordens middelalder, masteroppgave i arkeologi UiT.
• Carole Gillis (red.) m.fl. 2007, Ancient Textiles. Production, Craft and Society, Oxbow.
• Bonnie Young, «Opus Anglicanum«, i The Metropolitan Museum of Art Bulletin v. 29 nr. 7 mars 1971. (Utstillingskatalog)
• Margaret Wade Labarge 1999, «Stitches in Time: Medieval Embroidery in its Social Setting«, i Florilegium nr 16. Hun nevner bl.a. s. 91 at mens Ludvig X (konge 1314-16) tok seg råd til brodert våpen på kjortelen, hadde hans forgjengere nøyd seg med våpen i appliqué.
• Joanne d’Arc sine klær.
• Jacqueline E. Jung 2006, «Dynamic Bodies and the Beholder’s Share: The Wise and Foolish Virgins of Magdeburg Cathedral«, i Kristin Marek, Raphaèle Preisinger, Marius Rimmele og Katrin Kärcher (red.), Bild und Körper im Spätmittelalter, Wilhelm Fink, 135-60.
• Ingrid Lunnan Nødseth 2012, Bildentekstilet – et tapt antependium fra norsk middelalder?, masteroppgave i kunsthistorie, NTNU.
• Robert Delort, Le commerce des fourrures en Occident à la fin du Moyen Age (vers 1300–1450) (2 vols., Ecole française de Rome, Rome, 1978) Basert på hans doktorgradsavhandling. Franskspråklig anmeldelse, og som  PDF. Verket framheves i forordet til nyutgivelsen av The English Fur Trade in the Later Middle Ages.
• Elspeth Veale 1966 (2003), The English Fur Trade in the Later Middle Ages, London Record Society. Skinnberederne ble kalt pelliparii, peleters eller skinners, sistnevnte av skandinavisk opprinnelse. King John (1166-1216)  «delighted, furs of ermine and vair, coverlets of otter and gris [ryggstykke av ekorn i vinterpels], and one of samite and sable, edged with ermine.» og videre: «he finest skins are […] those of animals caught in the depths of winter in the coldest climates.», men «The skins of most fur-bearing animals native to Europe were used by fur traders in the Middle Ages.» «Of the weasel family the sable—the variety of marten which is found in the Far North— was the most admired ; its colour ranged from a rich dark brown to black, the colour which sable represented when used in a nobleman’s coat of arms. Konkret om produksjonsmåte. Og om pelsmote, «In the thirteenth and fourteenth centuries, those with any pretensions to elegance wore minever and gris«.
• Tina Anderlini 2015, «The Shirt Attributed to St. Louis«, Textile and Clothing 11.
• Poul Nørlund 1924, Meddelelser om Grønland. Buried Norsemen at Herjolfsnes, København.
• Poul Nørlund 1941, «Klædedragt i oldtid og middelalder», i Nordisk kultur 15b, Dragt, Stockholm, Oslo, København.
• Aage Roussell 1936, «Sandnes and the Neighbouring Farms», i Meddelelser om Grønland bd 88/2. Enkelte eldre utgaver av tidsskriftet finnes på Internet Archive.
• Margareta Nockert 1985, Bockstenmannen, Och Hans Dräkt. Stiftelsen Hallands länsmuseer.
• Else Østergård 2004, Woven into the Earth: Textiles from Norse Greenland, Aarhus University Press.
• Else Østergråd 1982, om grønlandstekstilene.
• Karin Viklund 2012 «Linet i Sverige«, Svensk botanisk tidskrift.

Rustningshistorie

• Harry A. Tummers 1980, Early Secular Effigies in England: The Thirteenth Century,
• Nigel Saul 2009, English Church Monuments in the Middle Ages.
• Rachel Ann Dressler 2004, Of Armor and Men in Medieval England: The Chivalric Rhetoric of Three English Knithts’ Effigies.
• Kurt Bauch 1976, Das Mittelalterliche Grabbild: Figürliche Grabmäler des 11. bis 15. Jahrhunderts in Europa. – anmeldelse. Gravmonumenter Vest-Europa, ukjent om stilhistoriske vurderinger. 
  • Et standardverk er Harald Keller 1939, ‘Die Entstehung des Bildnisses am Ende des Hochmittelalters‘, Römisches Jahrbuch für Kunstgeschichte, 3. – men politisk belastet. 
• Ronald van Belle 2006, Vlakke grafmonumenten en memorietaferelen met persoon afbeeldingen in West Vlaanderen: Een inventaris, funeraire symboliek en overzicht van het kostuum. – utdrag. gravmonumenter fra Flandern.
• Franske monument: Monuments Historiques.
• Arms & Armour, tidligere Royal Armouries Yearbook, (nivå 1), Register 2004-dd. –
  • Jamie Hood 2012, A Late Fourteenth-Century Transitional Kettle-Hat Found in London – Dupras mener han feiltolker verktøyspor.
  • Thom Richardson 2004, «The iron hat from Shaw House» – 1600-talls jernhatt
  • Thom Richardson 2004, «An early harquebusier’s pot» – 1600-talls segmentert jernhatt, se også pikeman’s pot.
• Journal of Military History, (nivå 1),  fra 1937 toø dd.
• Journal of the Arms and Armour Society, London. , fra 1953 til dd. Register 1953-2014. (ingen kettle-hat artikler)
  • Donald LaRocca 1995, «Notes on the Mail Chausse«, Journal of the Arms & Armour society 2/1995
  • J.G. Scott 1962, Two 14th Century Helms Found in Scotland. pp. 68-71.
  • Harold L. Peterson 1971, A Greenwich Helmet. pp. 55-56.
  • Derek Spalding 1977, An Unrecorded English Helm of c.1370. pp. 6-9.
• Journal of Medieval Military History – fra 2002 til dd.
• Acta Militaria Mediaevalia – polsk vitenskapelig tidsskrift for våpen- og rustningshistorie og -arkeologi. PDF’er av eldre utgaver her.
• Acta Periodica Duellatorum – HEMA-relatert.
• Holger Grönwald 2011, «Old Iron Fists and other finds from medieval castle of Cucagna«, i Acta Militaria Mediaevalia VIII. Polen. Om timeglass-hansker
• Anmeldelse av Ada Bruhn Hoffmeyer 1954, Middelalderens Tveæggede Sværd, 2 bind.
• Ada Bruhn Hoffmeyer 1982, Arms & Armour in Spain: A short Survey II. (feilreg som bd I) – bruker uttrykket Iron-hat.
• Jan H. Orkisz 2016, «Pole-weapons in the Sagas of Icelanders: a compariosn of literary and archeological sources«, i Acta Periodica Duellatorum 4:1/2016. –
• Gjessing, G. (1942): «Stålhuene fra Bejarn og andre norske stålhuer fra mellomalderen», i Viking VI. Oslo. 75-108.
• David Nicholle 1999. Arms and Armour of the Crusading Era, 1050-1350: Western Europe and the Crusader States.
• Matthias Goll 2013, Iron Documents Interdisciplinary studies on the technology of late medieval European plate armour production between 1350 and 1500, PhD  Heidelberg.
• Tobias Capwell 2015, Armour of the English Knight 1400-1450, –
  • i anmeldelse ved Brian R. Price vises det til «The period since 2000 has resulted in somewhat of a renaissance for the academic study of late medieval arms and armour and it has broduced a number of interesting doctoral dissertations. These include Thom Richardson 2012 The medieval Inventories of the Tower Armouries 1320-1410, Nickolas Dupras 212 Armourers and their Workshops, Matthias Goll 2014, Iron Documents, Tobias Capwell 2004, The English Style….» han viser til at denne renessansen etterfulgte et katalogpreget 18- og 1900-tall basert på deskriptive typologier basert på ekstante objekter, snarere enn kildebasert og historisk orienterte studier.
• Jan Kohlmorgen, Der mittelalterliche Reiterschield.
• Leslie Southwick 1989, Knightly Armour in England in the Age of the Black Prince, PhD.
• Florian Messner [2013?], Clad for Clonflict – nyere tyskspråklig masteroppgave.
• David Lindholm et al 2003, Medieval Scandinavian Armies part 1 1100-1300, Osprey.
• David Lindholm et al 2003, Medieval Scandinavian Armies part 2 1300-1500, Osprey.
• Randall Storey 2003, Technology and Military Policy in England c.1250-1350, Phd. – siterer at the London watch skulle ha både våpentrøye og panser e.l. i 1297.
  • Siterer: C. Gaier 1973, L’Industrie et le Commerce des Armes dans les Anciennes Principautés Belges du XIIIme à la fin du XVme Siècle, s. 118 – «in 1295 Phillip IV’s emissary purchased at Bruges a hoard of arms to equp a fleet […] The entire purchase included 1885 crossbows, 1254 lbs. of hemp for cords, 666,258 quarrels with 1691 quivers, 6309 shields, 2853 helmets, 4511 aketons, 751 pairs of gauntlets, 1374 gorgets, 5067 coats of plates, 13,495 lances, 1989 hatchets, 14,599 swords and daggers and 40 springalds,»
• Randall Storey 1998, «The Tower of London and the garderobae armorum» i Royal Armouries Yearbook: 3, Via Sandra Alvarez i de re Militari.
• Paul F Walker 2013, History of Armour 1100-1700, Crowood – rustningsentusiast, god oversikt, men en del kompilering og ujevn kildekritikk.
• Roland Thomas Richardson 2012, The medieval inventories of the Tower armouries 1320–1410, PhD.
• Nickolas Dupras 2012, Armourers and their Workshops The Tools and Techniques of Late Medieval Armour Production, PhD. – han skriver: «The critical study of armour began in the 1880s, with Ancient Helms and Examples of Mail by C. A. de Cosson and W. Burges.» – kritiserer Hoods studie av verktøymerker på London kettle hat, og gjør selv en studie av den.
  • «One area which saw continual experimentation was the creation of a deep vessel. Raising was certainly the most common method for doing so, allowing excellent control of the final shape and giving strength to the piece by having no joint. The disadvantages, though, of requiring a single large plate, the need for planishing, and the greater skill required to raise a deep object meant that alternatives were sought, with varying degrees of success. All of the conical pieces from the fourteenth century in the corpus, mostly basinets but also the couter III.1714, were raised. Several fifteenth- and sixteenth-century objects, however, were formed in a variety of ways.»
• Isak Krogh 2016, «Mail Tayloring in late medieval and renaissance Germany. A study of the mail garments in Veste Coburg«, kandidatuppsats (bacheloroppgave) i arkeologi, Lunds universitet – Brynjevev 2016-artikkel. Kommentarer av Ernst her.
• Vegard Vike 2000, Brynjevev, Hovedoppgave i konservering
• Christian Tortzen, Gotland 1361 Forudsætningerne, Overleveringen, København 1961 s. 112 er det bilde av statuefragment med segmentert hjelm. midten av 1300-tallet.
• Thomas Neiman 2017, The Gotlandic rural militia A study of the invasion of Gotland 1361 in response to a modern narrative, masteroppgave.
• Martin Burgess 1953, «Further Research Into the Construction of Mail Garments«, The Antiquaries Journal,
• Tommy Hellman 1995, «Ringbrynjehuvor från massgravarna vid Korsbetningen. Några frågor rörande deras konstruktion samt en jämförelse med en i England återfunnen, som äkta betraktad ringbrynjehuva«
• Sigurd Grieg 1934, Skiftet efter Eirik Bukk på Finnen, Dybvad.
• Otto Blom 1861, Den tidlige Middelalders Vaaben (omtrent 450-1050), Kbh. : Lose & Delblanco, 1861. Særtryk af: Tidsskrift for Krigsvæsen. Litteraturhenvisninger side 57-62.
• Michael Prestwich 1972, War Politics and Finance under Edward I.
• Alan Williams 2003, The Knight and the Blast Furnace. A History of the Metallurgy of Armour in the Middle Ages & the Early Modern Period. – History of Warfare 12. Leiden & Boston. Kritikk: Starley «believed that the studies ‘would have benefitted from a more objective approach, especially as it appears to have been overly influenced by the conclusions of Williams’ more thorough historical and metallographic researches’.» – referer metallurgiske undersøkelser av et par kjelehatter,
  • Churburg 22 ca 1460, «A kettle-hat with the mark of Hans Vetterlein. A specimen from within the helmet was examined. The microstructure consists of ferrite grains in a network around areas of martensite with few slag inlclusions. The microhardness varies from 124 to 289; average = 209 VPH. This is a steel of rather low carbon content which has been hardened by some form of quenching. (Thomas & Gambler no.22)»
  • «Kettle-hat Metropolitan Museum of Art, inv. no 14.25.582. A specimen was taken from within this helmet. The micostructure consists of ferrite and coarse pearlite which has divorced to spheroidised carbides, with a few slag incursions. This is a medium-carbon steel (around 0,4 % C) which been very slowly cooled after fabrication.»
• Ortwin Gamber, Claude Blair, Lionello Boccia, and Bruno Thomas m.fl. 1972, Glossarium Armorum, – nytt forsøk på felles terminologi til erstatning for Stone, ikke fulgt opp.
• Brian R. Price, Techniques of Medieval Armour Reproduction.  etterfølger Ffoulkes og forløper til Dupras. Dupras 2012: «Geared heavily towards technique, it is intended
  as a manual which discusses the steps of armour-making from design to fabrication.» Men fokuserer på moderne enmannsverksted framfor fortidas mer spesialiserte virksomhet.
• DIRK H. BREIDING, Some Notes on Great Helms, Crests and Early Tournament Reinforces 

• Holger Groenwald 2011, «OLD IRON – IRON FISTS AND OTHER FINDS FROM THE MEDIEVAL CASTLE OF CUCAGNA«, Acta Militaria Mediaevalia VIII.

• Ketih Dowen 2017, «The introduction and development of Plate Armour 1250-1350, – ser ut til å være basert på hans master: Dowen K. 2015. An Investigation into the Development of Plate Armour in Europe 1300-1350. Unpublished MA thesis.
  University College London

  • Referer: Lacy M.S. 1992. Coat of Plates to Brigandine: the Evolution of Cloth Covered Armour 1250-1500. Unpublished MA dissertation.
    University of Reading.
  • Cheshire E. 2017. Cuir Bouilli: Fracture toughness testing of hide-based materials. In: Q. Mould (ed.), Leather in Warfare:
    Attack, Defence and the Unexpected. Leeds, 93-97.
  • Rengarth M. 1989. A Treatise on the Historical Development, Defensive Consequences and Methods of Construction of the
    Leg Defences Used During the Middle Ages in Western Europe. „Hammer” 30, 33-51.
  • Richardson T. 1997. The Introduction of Plate Armour in Medieval Europe. „Royal Armouries Yearbook” 2, Leeds, 40-45
• 1994, «An Aristocratic Wardrobe of the Late Thirteenth Century: the Confiscation of the Goods of Osbert de Spaldington in 1298.» – lenke til utdrag. Se også .
• Francois Buttin 1971, Du costume militaire au Moyen âge…,
• Claude Gaier 1973, L’industrie et le commerce des armes dans les anciennes principautés belges …

Tidsskrift

• Tidsskrifter
  • Journal of the Armour Research Society  (uavhengig, 2005 – ?? avsluttet);
  • Journal of the Arms and Armour Society (britisk)
  • Arms & Armour (tidligere Royal Armouries Yearbook) (britisk)
  • Zeitschrift für historische Waffen- und Kostumkunde (tysk) Årgangene 1897-1922 med register til 2005 på Wikisource.
  • Gladius (spansk),
  • Acta Militaria Mediaevalia (polsk).
  • Journal of Medieval Military History – utgitt av foreningen De Re Militari.

Rustningshistoriske klassikere

• Ferdinand Heinrich Jahn 1825, Almindelig udsigt over Nordens: især Danmarks krigsvæsen i middelalderen.
• Vosgraff 1834: Norriges Krigshistorie i Middelalderen. Første Deel. Krigskunst, Krigsmaterial og Krigsskueplads. Forside. Ikke funnet online.
  • Anonym anmeldelse [av P.A. Munch] 1835 i Maanedsskrift for litteratur bd 14, s. 287ff. – Vosgraff slaktes i profesjonsstridens tegn, han sables ned og settes i hartkorn med «Øvelses-Arbeider, der kun tilhøre Studenterstuen». Han beskrives som kunnsakpsløs, særlig til norrønt språk: Han «giøre for de deri Kyndige en høist komisk Figur.»  Naiv, i 1700-tallets tradisjon. Han kritiserer pathos og språkføring i verket. Verket ledsakes av 4 smukt litograferte og illuminerte plansjer, tegnet etter eksemplarer i norske museer. Noen er tatt etter Jahn’s Udsigt over Danmarks Krigsvæsen i Middelalderen, som vel var forfs fornemste forelegg uten at han innså dets feil. Bolk om hærens organisering blir fullstendig slakta. Kapitlet om våpen og deres utseende, s. 193-314, omtaler han som det mest fortjenestefulle i boka, og går inn på noen særskilte plagg s. 318ff: plaatu, pláta betegner ikke stridshansker, men «en Art af Skiold eller pareerplade», hos Dolmer feilagtig oversatt med «Handsker». (Vosgraff s. 216:) «Vàpentreyja og Pannzari betyde neppe eet og det samme,» selv om sistnevnte ofte brukes om «bløde forsvarstrøier». Kritiker viser til en tolkning av tungt panser i kongespeilet som at man her «har tænkt paa Forsvarsmidler af Metal.» [Bom, med andre ord]. Noen gode betrakninger om spyd også.
  • Svar 1837 på anmeldelse, om våpen fra s. 59: Innrømmer feil om plaatu=stålhansker, følgefeil fra Dolmer.
    Imøtegår anmelders tolkning av Vapntreyja og panzari, kan medgå «at de neppe vare eens,» men ikke på grunnlaget anmelder hevder som ikke beviser noe. Derimot hviler han seg på kongespeilets beskrivelse av panser som laget av lerret, og at brynjen ble båret utenpå, med et nytt panser utenpå der igjen. og det er denne, anvendt i form av «Trøie«, hirdmannen måtte ha for å kunne vise seg ved hoffet uten flere dekningsvåpen og være anstendig kledt. – men så det utenlandske navnet «Spanndinar» som myk underdekning lik den såkalte «Collet [fr: Collier]- nu almindelig af læder eller Skind – de harniskede Ryttere eller kyrassererne endnu bruge, og Ridderne i Fortiden sees at have brugt, for at den paaspændte Kyras eller Harnisket ikke skal eller skulde knave Legemet.» «Vaabentrøien antager Forfatteren saaledes for at være, ikke et fra Pantserne i Materien forskjelligt Dækningsmiddel, men kun en vis Form deraf.»
• Samuel Rush Meyrick 1842, A Critical Inquiry Into Antient Armour, as it Existed in Europe, Particularly in Great Britain, from the Norman Conquest to the Reign of King Charles II: Ill. by a Series of Illuminated Engravings : with a Glossary of Military Terms of the Middle Ages, Volum 1. – pionérverket i kraft av sin bredde og illustrasjoner, men mange av teoriene er tilbakevist, bl.a. mht brynjetyper.
• John Hewitt 1855, Ancient armour and weapons in Europe.
• Otto Blom 1867, «Bemerkninger om Kongespeilets Affattelsestid» s. 72, fig 5 og s. 79 fig 9. Aarbøger for Nordisk oldkyndighed og historie. – tar også her for seg våpenhistorien. Og går bl.a. til rette med P.A. Munch om tolkningen av Plata.
  • Går inn på silketreyja i odd munks saga og i en av Snorres sagaer.
• James Robinson Planché 1876, An Illustrated Dictionary of Historic Costume: From the First Century B.C.
• Victor Gay 1887, Glossaire archéologique du Moyen Age et de la Renaissance.
• W Boeheim 1890, Handbuch der Waffenkunde: Das Waffenwesen in seiner historischen Entwicklung vom Beginn des Mittelalters bis zum Ende des 18. Jahrhunderts, Leipzig.
• Auguste Frédéric Demmin 1893, Die Kriegswaffen in ihren geschichtlichen Entwickelungen.
• Jakob Heinrich von Hefner-Alteneck 1903, Waffen. Ein Beitrag zur historischen Waffenkunde vom Beginn des Mitrtelalters bis gegen Ende des …
• Charles John Ffoulkes 1912, The Armourer and his Craft: From the 11th to the 16th Century.
• Hjalmar Falk 1914, Altnordische Waffenkunde, Dybwad.
• Laking 1920 – arms and armour through seven senturies – betegnes som monumental typologic study , jf Dupras 2012: «still the longest single publication on the subject».
• George Cameron Stone 1934, A Glossary of the Construction, Decoration, and Use of Arms and Armor in All Countries and in All Times: Together with Some Closely Related Subjects. – Stones våpenleksikon er en smule utdatert men ennå brukt som referanseverk. Et forsøk på å gi en standardisert terminologi, men ikke fulgt opp.
• Bengt Thordeman 1941, «Stridsdräkten under forntid och medeltid«, i Nordisk kultur 15b, Dragt, Stockholm, Oslo, København.
• Bengt Thordeman 1940, Armour from The Battle of Wisby 1361, bd 1, bd 2.
• Claude Blair 1959, European Armour ca. 1066 to ca. 1700 – kapitlene til 1300-tallet. Se også – Dupras 2012: «remains the standard text on the subject»
• R. Ewart Oakeshott  1960, The Archaeology of weapons: arms and armour from prehistoric to the age of chivalry, Lutterworth press, London.
• David Edge og John Miles Paddock 1988, Arms and Armour of the Medieval Knight.

Bør sjekkes ut

• Ulrich LEHNART[sic] 1988, «Kampfweise und Bewaffnung zur Zeit der Schlacht von Worringen», i Worringen 1288 – Historische Entscheidung im europäischen Nordwesten, Köln 1988.
  • «For the battle of Worringen (1288) Lehnart claims (p 75 of his thesis) that burghers of Cologne were mostly wearing maille while peasants from Berg and Marck were in padded armour and at least in some cases coats of plate. He is basing that on Heelu (the only contemporary writer for that battle). So now the question is what Samuel actually wants to represent.»
  • Bidrag til diskusjon om tysk trestatue fra tidlig 1300-tall her, inkl hypotese om at den har plata, i Dorfkirche Hohen Viecheln i Mecklenburg , angivelig av Helmuld III von Plesse.

Lærarbeid

• Christine Schnack, Mittelalterliche Lederfunde aus Schleswig – Futterale, Riemen, Taschen und andere Objekte, Wachholtz Verlag
  • – «Diese Beschreibung der Leder aus dem mittelalterlichen Schleswig bietet für den an Replikation und Handwerk interessierten Darsteller gut kompremierte Informationen über die Befundlage, und glänzt mit zahlreichen S/W Bildern der Funde, die einen Nachbau in vielen Fällen einfach werden lässt. Die Vielzahl der Objekte des alltäglichen Lebens ist insbesondere für Darsteller eine gute Quelle, gerade und im Vergleich zu bildlichen Darstellungen und anderen Fundkomplexen wie London, Konstanz usw.»

Metallarbeid

• Paul T. Craddock (red.) 1998, 2000 Years of Zink and Brass, British Museum.