Brikkevev var mye brukt i middelalderen, også som kanting på klesplagg. På plaggene som ble funnet på Grønland (Woven into the Earth 2006, Medieval Garments Reconstructed 2010) var det vanlig, i funnene i London var det mindre vanlig men også en teknikk i bruk. To gode blogginnlegg går innpå temaet:
A most Peculiar Mademoiselle (Sarah) brukte brikkevev-kanting i en hettetest. Hun gikk ikke nærmere inn på teknikken, men brukte tre brikker med fire tråder i hver. Garnet var fint, three strand wool yarn. Hun benyttet samme teknikk som i Medieval Garments, med å sy gjennom plagget, gjennom veven, gjennom plagget, gjennom veven. Derimot brukte hun en langt bredere vev med sine 12 tråder der Medieval Garments beskrev en vev med to brikker med to tråder i hver. Sarah forsøkte også en alternativ teknikk der hun sydde gjennom det ene av to lag, gjennom veven, gjennom det andre av to lag, gjennom veven, osv. slik at lagene ikke var festet direkte sammen, en teknikk som kunne egne seg til å sy sammen en allmisseveske.
I en senere post gikk Sarah inn på brikkevev på ermer, denne gangen begrenset til to brikker med fire tråder i hver og med teknikken beskrevet av Katafalk (Cathrin) nedenfor. Hun fant det på sin plass å advare om at brikkevevd kanting var blitt svært vanlig i miljøet for levendegjøring,
Katafalk gir en utfyllende beskrivelse av en tredje teknikk, foruten hvordan man legger opp en brikkevev. Hun begrenser seg til to brikker med fire tråder i hver. I stedet for å sy gjennom plagget hver gang hun går gjennom veven, gikk hun gjennom veven, vred brikkene, og så tilbake gjennom veven før hun sydde gjennom plagget. Slik stikker veven ut som en fortsettelse av plagget framfor å ligge inntil det. Sytråden blir imidlertid mer synlig innerst ved plagget.
Høvel & hage 