Portabel alterskjerm, kjent som Christian Is reisealter. 31×47 cm i åpen tilstand. Til venstre: Jomfru Maria. Til høyre: Sankt Olav. Foto: Nationalmuseet i København.
«Christian Is reisealter» er det gjerne kalt, den portable alterskjermen (eng: diptych) som en gang var i Christian Is eie. Alterskjermen med motiver av Olav den hellige og Marie, skåret i hvalrosstann, er datert til alt fra begynnelsen av 1300-tallet til begynnelsen av 1400-tallet.
I følge O.P. Lerseth blir navnet reisealter (lat: Altare portabile, ty: Tragaltar, eng: portable altar) i middelalderen brukt om «et lite portabelt alter med ben, ofte med utsmykning som ble brukt når man under reise skulle lese tidebønner og messe utenfor kirkene. Det hadde et relikvie som var nødvendig for å feire messe på.» Relikvie var nødvendig når det skulle feires nattverd. Andre steder heter det at et relikvie ikke var obligatorisk i reisealterene. Frans-Arne Stylegar opplyser at reisealtere vanlig i den tidlige kristentiden, og de hadde en stein som var innviet av biskopen nedfelt i en treplate. Slik kunne messen synges ved et innviet alter. Alternativt kunne alteret bestå av en stein med treramme rundt eller en innviet stein alene.
Portable alterskjermer ble alminnelige på slutten av 1200-tallet, og var ganske utbredt. De ble brukt i hjemmene til tidebønner, og sto på husalteret. Ved samme tid ble det tatt i bruk et såkalt antemenision som avløste det portable alteret. Det var et klede med relikvie som ble lagt på et bord. Antemenisionet hadde presten fått av sin biskop som en fullmakt for å forrette nattverd. Det ble tatt i bruk for å sikre kontroll med at kun vigslede prester holdt nattverd.
- Ole Petter Lerseth 2007, Olavssiden på Christian I.s reisealter, Hovedoppgave i kunsthistorie, UiO.
- Frans-Arne Stylegar, «Nyfunnet reisealter fra tidlig middelalder«, i Arkeologi fra Nord, blogg.
- Rekonstruksjonen av Olavsfrontalet (Olavsantemensalet) med linoljemaling og eggehviteferniss
- Nettside om «Christian Is reisealter».
Høvel & hage 