Stikkordarkiv: Kjøkken

Treverktøy på kjøkkenet I: Skjeen

Kjøkkenredskap var også i eldre tid blant våre mest brukte verktøy, og fortjener litt kjærlighet. Materialer

Det ble ikke bare brukt tre. Jernøse fra yngre jernalder. B5490a. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen. CC BY-NC-ND 3.0

I Osloutgravningene ble det funnet eksempler på kjøkkenredskap skåret i gode harde treslag som lønn, bjørk, eik og einer, men også myke treslag som utmerket seg ved enkel tilgang – gran og furu. I Schleswig var til sammenlikning lønn mest brukt, hyll var vanlig, og einer og frukttre fantes også. Gjærder nevner en sleiv (øse) i or funnet i Irland fra 500-1000.

Øsekar oseberg

Øsekar fra Osebergfunnet. Ikke til matlaging. Foto: Kirsten Helgeland, KHM. CC BY-NC 3.0.

Øse Gjærder

Den mest spennende øsa hos Gjærder var en han kom over under en undersøkelse av bygdehåndverket på Vestlandet. Det var en seremoniell øløse med kuleformet kopp fra ukjent sted, datert til middelalderen, muligens til 12-1300-tallet. (Gjærder 1974:285) Foto: Per Gjærder, Universitetsmuseet i Bergen, CC BY-NC-ND 3.0.

Skje, sleiv og øse Øse (eng: ladle, ) er et redskap som brukes til å håndtere mat og råvarer med flytende konsistens, men også mel og korn. (Weber 1990: bruker på engelsk betegnelsen scoop, beslektet med det østnorske skaup.) Det skjelnes mellom øser og øsekar. Øsekopper som øl– og vannøser peker seg også ut som en egen kategori. Per Gjærder (1974: 285) regner sleiver, kauper og til dels kokser som øser. De to sistnevnte har dypest skål og var drikkeøser. Blant de langskaftede øsene var bryggeøsene de største. Én liters skål er nevnt. Sleivene står nærmest skjeene i form, men var større. Endelig fantes det en gruppe øser som ligner moderne øser med skaftet nærmest loddrett opp fra bladet, velegnet til å øse opp av forholdsvis høye og smale kar. De kortskaftede øsene har i motsetning til de langskaftede øsene og sleivene vanligvis tjent som bordkar. Men tilbake til det vi egentlig er ute etter – sleiver på kjøkkenet: I vannbøtta hang en øse. Det trengtes en til å røre i gryta, og som nevnt trengtes en svær en til bryggingen. En langskaftet sleiv var greit når sjy skulle helles over steken.

Langskaftet sleiv i gryta med hake. I senere norske sleiver var slike haker gjerne utformet som fuglehoder. Italia ca 1400. Tacuinum Sanitatis in Medicina. Codex Vindobonensis series nova 2644, Österreichische Nationalbibliothek, Wien. (Usikker på kilde ettersom mannens antrekk ser 1400-talls ut?)

Langskaftet sleiv i bruk ved grilling. Romance of Alexander, 1338-1344

Flere sleiver i bruk. Tacuinum Sanitas, sent 1300-tall. Illustrasjonen finnes også i Weber 1990: 74 som nevner at det ble funnet deler av en ikke avbildet sleiv.