Skavgras

Skavgras i snø, foto: Randi Hausken 2007, CC BY-SA 2.0.

Skavgras (Equisetum hyemale) – Med sin ru overflate og høye innhold av kiselsyre ble det brukt til å pusse treverk og vaske bøtter og kar. Graset ble bundet sammen i skurekoster som kunne selges. Se Digitalt fortalt.

Også andre arter i snellefamilien er rike på kiselsyre, silisium og andre mineraler, som åkersnelle (Equisetum arvense), engsnelle (Equisetum pratense) og skogsnelle (Equisetum sylvaticum). Myrsnella (Equisetum palustre) likner også men er giftig

Bunndekke under blodbøken

En (tidligere?) velstelt liten blodbøk er tuntreet i hagen vår. Det er flere større trær, både bjerk og ask, men den vesle blodbøken er sjef. Rundt treet har tidligere eier etterlatt seg et steinsatt båtformet bed, hvor det nå vokser lite annet enn ugras, deilig villbringebær og skummel Parkslirekne. Bedet ser ut til å ha hatt Krypjonsokkoll som bånndekke, men den har krøpet sørøstover og ut i plenen. Også steinsettingen ser ut til å ha dratt seg sørvestover og har ringet inn to mindre felt, bl.a. med noen pistrete roser og langstilkede stauder. Gudene vet hva det er.

Men hva gjør man? Foreløpig plan for våren er å transplantere Krypjonsokkollen tilbake dit den kom fra, etter å ha spadd opp jorda og kastet på litt deilig kompost. Den skal etter sigende være lettstelt, så lettstelt at britene kaller den ugras: Bugleweed. så får framtiden vise hvordan den vil oppføre seg når bedet får nye gjester etterhvert. Første post på bli-kjent-i-hagen-prosjektet er altså: Å gjete Krypjonsokkoll.

Arti’ gammel hageblogg (aktiv 2008-11): Småsnutter fra et ugressparadis …