Forheng (eng: curtains, se: omhängen) til senger var i utstrakt bruk blandt middelalderens bedrestilte. Sammen med madrass og sengetøy var de langt dyrere enn selve sengeramma, og langt dyrere enn det vi kjenner som sengeskap i tre: En vesentlig del av husholdets kapital var bundet opp i sengetekstiler. Senger med forheng kunne ha enten stolper med rammer av tre eller en ramme av tre eller tekstil som hang fra taket. Stolpesengene er antakelig den yngste av de to typene. Forheng ble laget av mange materialer, fra lin og ull til silke, og fra enkel vev til fløyel og damask.
Skal vi se hvordan slike forheng kunne se ut, er Rogier Van den Weydens altertavle fra 1434 et fint sted å starte: Den har en realistisk avbilding av et nederlandsk senmiddelaldersk interiør. Her ser vi et sengeforheng i rødt med svart avslutning. En ramme i tekstil henger i tråder fra taket, men ettersom selve forhenget er dratt til side kan vi slutte oss til at det er festet via ringer eller stropper til en stang, eller snor slik det antydes til venstre. Er forhenget av ull eller silke, mon tro? Forhenget finnes forresten også i Jan van Eyck samtidige blide av Arnolfinis interiør, hvor assosiasjonene går til fløyel. Rødt var en populær farge
Rogier Van den Weyden 1434 Annunciation Triptych
Beveger vi oss til første fjerdedel av 1300-tallet blir det lettere å tolke bilder som det nedenfor, der kong Arthur (?) har et hvitt sengeforheng med sydde hemper på tre- eller metallskinne. Forhenget et hvitt. Er det lin?
Estoire del Saint Graal, Frankrike 1300-1325. BL, Royal 14 E III, fol. 32r
Sånn finner vi det i siste fjerdedel av 1200-tallet også: Det samme hvite forhenget. Vi veit ikke om fargen skyldes en forenkling fordi miniatyrene var så små, og det er vel liten grunn til å tro at man unngikk ull, eller silke om man hadde råd.
Beinecke MS.229 Arthurromanser, fol 267v, 1275-1300.
Også stripete forheng finnes avbildet, som det nedenfor fra andre fjerdedel av 1300-tallet, for ikke å snakke om dette fargede fra ca 1265.
Historisert bibel, Nord-Frankrike ca 1325-50 BnF Français 152.
I Italia demonstrerer de sansen for flerfargede tekstiler. Som her ca 1306 av Memmo di Filippucio, svigerfar til Simone Martini.
Memmo di Filippucio, scene of married life ca 1306
Giotto viser tydelig sengeoppheng av trestenger festet til taket ca 1303-5.
Selv om ikke alle avbildede senger hadde forheng, dukker de opp ofte nok til å antyde at de var vanlige blant bedrestilte. Vi kan ikke vite hvor vanlig tradisjonen var i Norge. Det er lite spor etter den i bondehushold, og muligens egnet den seg bedre i klima hvor man ikke baserte seg på varmestråling fra en grue?
Litteratur
- K. French et al 2017, «An Honest Bed: The Scene of Life and Death in Late Medieval England«
- Penelope Eames 1977, Furniture in England, France, and the Netherlands from the Twelfth to the Fifteenth Century.
- Penelope Eames, “Documentary Evidence Concerning the Character and Use of Domestic Furnishings in England in the Fourteenth and Fifteenth Centuries”, Furniture History 7 (1971)
- Gale R. Owen-Crocker, Elizabeth Coatsworth, and Maria Hayward 2012, Encyclopedia of Medieval Dress and Textiles of the British Isles c. 450–1450.
- Sylvester, Chambers, and Owen-Crocker (ed) 2014, Medieval Dress and Textiles in Britain,
- Åsa Martinsson 2018, «Sängomhangen och filtar«, og «Sängen«, i Textilverkstad.
- Greydragon, «Rope Beds and Canopy Beds«.
- Old and Interesting, «Beds in Late Medieval and Tudor Times«.
Høvel & hage 
