Stikkordarkiv: seng

Innredningstekstil – forheng til senger

Forheng (eng: curtains, se: omhängen) til senger var i utstrakt bruk blandt middelalderens bedrestilte. Sammen med madrass og sengetøy var de langt dyrere enn selve sengeramma, og langt dyrere enn det vi kjenner som sengeskap i tre: En vesentlig del av husholdets kapital var bundet opp i sengetekstiler. Senger med forheng kunne ha enten stolper med rammer av tre eller en ramme av tre eller tekstil som hang fra taket.  Stolpesengene er antakelig den yngste av de to typene. Forheng ble laget av mange materialer, fra lin og ull til silke, og fra enkel vev til fløyel og damask.

Skal vi se hvordan slike forheng kunne se ut, er Rogier Van den Weydens altertavle fra 1434 et fint sted å starte: Den har en realistisk avbilding av et nederlandsk senmiddelaldersk interiør. Her ser vi et sengeforheng i rødt med svart avslutning. En ramme i tekstil henger i tråder fra taket, men ettersom selve forhenget er dratt til side kan vi slutte oss til at det er festet via ringer eller stropper til en stang, eller snor slik det antydes til venstre. Er forhenget av ull eller silke, mon tro? Forhenget finnes forresten også i Jan van Eyck samtidige blide av Arnolfinis interiør, hvor assosiasjonene går til fløyel. Rødt var en populær farge

Rogier Van den Weyden 1434 Annunciation Triptych

Beveger vi oss til første fjerdedel av 1300-tallet  blir det lettere å tolke bilder som det nedenfor, der kong Arthur (?) har et hvitt sengeforheng med sydde hemper på tre- eller metallskinne. Forhenget et hvitt. Er det lin?

Estoire del Saint Graal, Frankrike 1300-1325. BL, Royal 14 E III, fol. 32r

Sånn finner vi det i siste fjerdedel av 1200-tallet også: Det samme hvite forhenget. Vi veit ikke om fargen skyldes en forenkling fordi miniatyrene var så små, og det er vel liten grunn til å tro at man unngikk ull, eller silke om man hadde råd.

Beinecke MS.229 Arthurromanser, fol 267v, 1275-1300.

Også stripete forheng finnes avbildet, som det nedenfor fra andre fjerdedel av 1300-tallet, for ikke å snakke om dette fargede fra ca 1265.

Historisert bibel, Nord-Frankrike ca 1325-50 BnF Français 152.

I Italia demonstrerer de sansen for flerfargede tekstiler. Som her ca 1306 av Memmo di Filippucio, svigerfar til Simone Martini.

Memmo di Filippucio, scene of married life ca 1306

Giotto viser tydelig sengeoppheng av trestenger festet til taket ca 1303-5.

Selv om ikke alle avbildede senger hadde forheng, dukker de opp ofte nok til å antyde at de var vanlige blant bedrestilte. Vi kan ikke vite hvor vanlig tradisjonen var i Norge. Det er lite spor etter den i bondehushold, og muligens egnet den seg bedre i klima hvor man ikke baserte seg på varmestråling fra en grue?

Litteratur

Senga di

met seng

Et enkelt googlesøk på «bier» gir et funn på denne Egyptiske plankesenga på Metropolitan Museum of Art ca 2960-2770 f.kr. 95 x 67 cm. Tappehull.

Senger (heb: מִטָּה, mittah, gresk: κλίνη, ης, , kline, eng: couch, bed, bier) avbildet i middelalderkilder er som regel dekket til slik at konstruksjonen blir skjult for oss. Av og til lar de seg imidlertid identifisere nærmere. De opptrer hyppig i avbildede bibelscener, blant annet der Jesus i evangeliene heler den lamme (, eng: paralytic, sick of palsy) og ber ham ta opp senga og gå (Markus 2.11).

I Paris-psalteret laget i Cantebury ca 1180-1200, ser det ut til at kunstnerne har brukt samme hovedtype som modell for alle senge-avbildningene, med og uten draperte laken. I alle tilfeller dreier det seg om en kasse- eller stolpeseng. Ender og sider ser ut til å bestå av to stokker over hverandre. Sannsynligvis er stokkene festet i stolpene med tapp og sliss. De fleste steder ser mellomrommet mellom stokkene ut til å være innfylt med et panel, men i bildet øverst til høyre (der den lamme tar senga under armen og går) og nederst ser panelet ut til å mangle. Et sett senger på bildet nest nederst til venstre avviker noe fra de andre. Konstruksjon av sengebunn er ikke synlig, men utfra bruken av et dobbelt sett stokker i sidene kan vi vel anta at det dreier seg om plankebunn.

Heler Peters svigermor

Sengene i psalteret fra Christ Church, Cantebury 1180-1200, Paris, Bibliothèque nationale de France, lat. 8846.

Tau-seng malt av Giotto tidlig 1300, «St. Francis Appears to Fra Agostino and the Bishop» i Basilica di San Francesco (Assisi).

En spesiell type sengebunn finner vi i tausengene (eng: rope bed).

Nederst til venstre: «Healing of the Man sick of Palsy»: Altertavle (diptyk) datert til tidlig 800-tall, men figurene basert på senantikk original. Elfenbensrelieffet er ofte feildatert på nettet til omkring 1200-tallet.

Illustrasjon av seng med pussig beinkonstellasjon. Matfré Ermengau , Breviari d'amor et Lettre à sa soeur, 1300-tallet. 197v. Bibliothèque nationale de France, Département des manuscrits, Français 857.

Illustrasjon av seng med pussig beinkonstellasjon. Den er fra et verk med kjærlighetsdikt påbegynt i 1288. Dette manuskriptet dateres til 1300-tallet.  Matfré Ermengau , Breviari d’amor et Lettre à sa soeur, fol 197v. Bibliothèque nationale de France, Département des manuscrits, Français 857.