Stikkordarkiv: skjebor

Brystboret fra Schleswig

003

Skjebor med bryststykke fra 10-1100-tallet. Archäologisches Landesmuseum Schleswig, KSD 382.010. Illustrasjon fra Vogel 2006: 253

Selv om bor (nor: navar, ty: Löffelbohrer (skjebor)) er blant de største funngruppene av redskaper fra middelalderen er bor med bevart skaft et sjeldent syn. Det vakte derfor en viss oppmerksomhet da det under utgravningene i Schleswig ble funnet et svært godt bevart brystbor (eng: breast auger) i Plessenstrasse i 1976. Funnet ble gjort i lag datert til 10-1100-tallet og skaftet er av en type som har vært i bruk helt opp i vår egen tid.

Brystboret fra Schleswig er blant andre beskrevet av Saggau (2006: 252f), og i 1990 ble det rekonstruert av Karl-Heinz Gloy ved hjelp av verktøy rekonstruert av museumssmed Thomas Nørgård, Ebeltoft (Gloy 2006:305f).

Boret er 235 mm langt og har tre bevarte deler. Grepet i ask (Fraxinus excelsior) er 114 mm langt, med ovalt tverrsnitt med (største?) diameter på 43 mm. En 17 mm høy tapp på toppen passer inn i hullet til et manglende bryststykke. Gjennom grepet går en tverrstokk som er litt tykkere på den ene siden. Selve skjeboret går helt opp til tverrstokken og holder den på plass. Ved rekonstruksjonen ble et halvkuleformet bryststykke lagt til.

001

1, 2 og 7: Bryststykker. 3: Håndtaket. 4 og 6: Andre håndtaktyper. 5: ukjent håndtaktype. Vogel 2006: 253.

I Schelswig er også flere bryststykker funnet. Den øverste på illustrasjonen (1) er i piletre. Det har en plate på 17 x 8 cm, en 5 cm høy forhøying med hull og er fra sent 1200-tall. Det andre (2) er i bøk og på 20 x 11 cm med 6 cm forhøyning. Også et ovalt stykke i eik kan ha vært et bryststykke (7). Det ble også funnet et par andre skaftetyper: T-formet skaft (4), mulig bor-del (5) og skaft med kuleformet hode fra 1100-tallet (6).

Det finnes et par bevarte avbildninger av brystboret vi er ute etter. Det ene er en illuminasjon av St Leodegard idet han får sine øyne stukket ut med et slikt bor, angivelig fra en billedbibel produsert i Nordvest-Frankrike ca 1200. Sannsynligvis er det samme type som er avbildet i bruk av skipsbyggere på Bayeux-teppet fra ca 1070.

St Leodegar fikk sine øyne stukket ut, i dette tilfellet med et bor av typen vi er ute etter. Bryststykket ligner mest på nr 7 på tegningen over. Bildet skal være fra en nordvest-fransk billedbibel, angivelig fra ca 1200.

Brystbor

Bor med bryststykke i bruk av skipsbygger på Bayeux-teppet, ca 1070.

Deler av brystboret er også funnet i andre utgravninger. Ved Boringholm i Danmark ble det funnet en variant av brystboret, et håndtak som en omvendt T, med tapp for bryststykke, laget av ett stykke naturvokst eik. Det ble også funnet flere rektangulære bryststykker som skråner inn mot forhøyning i midten.(205: 165f)

Typen er ikke funnet i York, men Carole Morris beskriver breast augers som en av tre hovedtyper av augers. (Den andre hovedtypen er enkel tverrstokk, Y eller T-håndtak, bl.a. fra et funn fra Ragnhildsholmen i Sverige, datert ca 1320. Den tredje er en mer avansert type med krank, basert på et funn fra Exeter fra ca. 1300. Morris skiller buedriller fra augers og mener førstnevnte gjennomgående må ha hatt bor med små dimensjoner på grunn av krafttapet forbundet med roteringen. Hun nevner ikke pumpedriller i sin gjennomgang av typer. (Morris 2000: 2112f)

Heller ikke i Osloutgravningene er det gjort funn som er tolket som deler av brystbor. Det ble funnet et par skaft av T-formet type uten anlegg for bryststykke, en del av pumpedrill og motstykker for buedrill.

Motsatt av hva Morris hevder, har forsøk med buedriller i praksis vist seg egnet til å bore også større dimensjoner i konstruksjonen av Saga Oseberg.(muntlig meddelelse)

Litteratur

  • Volker Vogel (red.), Ingrid Ulbricht, Hilke Elisabeth Saggau, Karl-Heinz Gloy og Ulrike Mayer-Küster 2006, Ausgrabungen in Schleswig. Berichte und Studien 17. Holzfunde aus dem mittelalterlichen Schleswig, Wachholtz Verlag.
  • Jan Kock og Else Roesdahl (red.) 2005, Boringholm – en østjysk træborg fra 1300-årene, Jysk Arkæologisk Selskab.
  • Carole A. Morris 2000, «Wood and Woodworking in AngloScandinavian and medieval York«, fra serien The small finds, The Archaeology of York, nr 17.
British Library, Add MS 50000 (the 'Oscott Psalter) c 1265-1270, Noa bygger arken, brystbor

Oscott-psalteret (Oxford?) ca 1265-70, folio 10r. Noah bruker et brystbor i arbeidet med arken. British Library. (psalteret sammenliknes ofte med the Rutland Psalter (London?))

Etterskrift: Bor eller navar?

I følge Jan Petersen (1951:227ff) var det A.W. Brøgger som i 1914 introduserer den gammelnorske termen navar som fagbetegnelse på skjeboret. Lorange i Bergen vekslet mellom betegnelsene (skje)bor og kjølp, mens Karl Rygh i Trondheim ved enkelte anledninger har benyttet betegnelsen skolp.

Navar (nor: nafarr), var synonym med bor (nor: borr). Brøker med stropp rundt fotsålen, såkalte ilbandabrækr, kunne kalles Nafarskeptr ‘skaftet som en navar’, en antydning til skaftets konvensjonelle utseende?

Advertisements