Det har gått noen år sida vi kikka på middelalderskjoldene, og det er på tide med en oppdatert gjennomgang av de norske buklerne (små rundskjold, også kalt parérskjold). De er sist behandlet av Herbert Schmidt 2016, The book of the buckler. Boka rommer de fire komplette og to fragmenterte i Norge. I tillegg finnes fragmenter av minst tre buklere i Norge og tre norske buklere på Nationalmuseet i København (NatMus). Alle er Schmidt type 1a (rund med flatt tverrsnitt).
I Norge er hovedverket Grieg 1943 (men jeg har vært nødt til å nøye meg med Grieg1933). Enkelte forelda teorier gjentas. Det er ikke grunnlag for å regne buklerne, heller ikke Rike-«skjoldet», som bóndaskildir. Ingen av dem oppfyller landslovens krav til bondeskjold. Alle fyller derimot trolig den taktiske funksjonen til en bukler, selv om Rike-«skjoldet» og DNM 9992 overgår et vilkårlig satt maksimumsmål på 45 og 50 cm diameter. Dette var neppe skjold for fotfolk i linja, verken til lands eller til sjøs. (Skotske targes kunne likne, men var stroppet på en annen måte).
Det heter gjerne at lind var foretrukket materiale i skjoldene. Riktignok er lind oppgitt for to av buklerne, Korsødegården og muligens Rike, men det er så tidlig som i henholdsvis i 1860 og 1840. Før treslaget er bekreftet kan vi ikke se bort fra at de er artsbestemt på grunnlag av skriftlige antydninger til bruk av lind. Derimot er det identifisert eik i to buklere, eik eller bøk i én og muligens bjørk i én. Det gir foreløpig en liten overvekt av hardere og tyngre framfor lettere tresorter. Åmlibukleren er furu.
Grieg 1933 mente Korsødegård-skjoldet var det som utvilsomt stod vikingtidas skjold nærmest, og at det var det eldste. (Dermed ignorerte han at vikingtidskjoldene dekket et 2-3 ganger så stort areal.) Rike var neste, med runeinnskrift datert til c 1100-tallet, og skjoldet litt seinere, sammen med Åmlibukleren ca 1200. Her henviste han til Wallem 1921, og aksepterte hans datering og identifisering av arbeidene som lokale. Så seint som i 2019 ser vi Wallems århundregamle datering gjennom Grieg 1943 bli brukt ukritisk (Martinsen 2019).
Alle skjoldene har pånaglet skjoldbule og jernbeslag. Beslagene har ornamenter med bladfliker, rosetter og prydnagler preget av romansk og tidlig gotisk stilfølelse og har paralleller i jernbeslag på en rekke dører i middelalderkirker. (Molaug 1979) Med unntak av Rike- og Korsødegårdbuklerne er det vel først og fremst stilfølelsen som gjør at buklerne gjerne er datert til 12-1300-tallet. Vi mangler derimot eksplisitt analyse av beslagene. Kunsthistoriske justeringer etter seinere års årrings- og C14-dateringer antyder at vi mer forsiktig sprer dem over 12-1500-tallet. Særlig DNM 870 peker seg ut som sein med sin avvikende pommel, i likhet med DNM 9992. Også Gårdåsbukleren kan være svært sein.
Gruppering
Blant de 12 buklerne finnes flere distinkte grupper. Gimsøy- og Gårdåsbuklerne har ganske like beslag. Begge likner DNM 869 som er mer raffinert i utføringen.
Skjoldbulene på Gårdås-, Eidskog, Rike- og Åmlibuklerne er festet med firflikete prydnagler, og slike finnes også på den ene Foksmyrbukleren og DNM 869. Rike skiller seg ut blant disse 6 ved at flikene, som er av to typer med enkelt og dobbelt kors i midten, er avrundet.
Beslag på 6 av buklene er utstyrt med rekker av «tettsittende prikkornering», små forhøyninger (Rike, Gårdås, DNM 869) eller fordypninger (Åmli, Gimsøy og Eidskog). Fordypningene framstår som funksjonelle, for både Åmli og Gimsøy viser spor at de er formet med spissmeisel(?) etter at beslaget ble satt på skjoldet. Trolig har de bidratt til å forankre beslaget til underlaget. Forhøyningene framstår derimot kun som dekorative, men det at de på alle tre finnes på baksida åpner for at de kan skyldes endringer i buklernes levetid, og opprinnelig har vært funksjonelle fordypninger som på de tre andre. Forhøyningene foran på det todelte kantbeslaget på Gårdåsbukleren peker imidlertid mer mot en opprinnelig dekorativ rolle.
- C23952 Skogsøy 35 cm (?)
- C31924 Eidskog 35 cm
- C1568 Åmli 35,5 cm
- C30707 Gårdås 38 cm
- C126 Gimsøy 38 cm
- DNM 870 38 cm
- DNM 869 39 cm
- C60379 Foksmyra ca 40 cm
- C59112 Foksmyra ca 40 cm (?)
- C9982 Korsødegården 43 cm
- C954 Rike 48 cm
- DNM 9992 52 cm
C126 Gimsøy kloster, Skien, Telemark
KHM C126: Diameter 381 mm, diameter skjoldbule 127 mm, grepet 380 mm. Tre konsentriske metallringer foran og to bak. To øyenagler for feste av stropper på håndtaket. (Schmidt 2016: 77, 116f) Diameter tidligere oppgitt til 15 tommer (39 cm) i snitt. På baksida ser det ut til å være originale verktøyspor. De to bildene er vridd 90 grader i forhold til hverandre.
Bukleren ble gitt til oldsaksamlingen i 1829, etter at den i lang tid hadde vært oppbevart på herregården Gimsøy kloster sammen med annet våpenutstyr fra seinmiddelalder og tidlig nytid.
- Rekonstruksjon av Vegard Vike.
C954 Rike, Valle, Setesdal
KHM C954: Datert til ca 1200, basert på runeinnskrift. Diameter 482 mm. (Schmidt 2016: 118f). Alternative mål: Diameter gjennomsnittlig 19 tommer (=49,67 cm) (KHM 1840), 51 cm (Grieg 1933), 52 cm (Molaug 1979). Diameter 51 cm, løvtre, muligens lind, håndtaket er tapt, randbeslag og rike prydbeslag av jern. Utstyret vitner om en høyt utviklet og sikker smak for dekorasjon. Stilen er nærmest senromansk og antagelig skriver de sig fra tiden omkring år 1200, altså omtrent samtidige med stavkirkeportalene, men uten rikere sammenlikningsmateriale er det vanskelig å gi en sikker datering. (Wallem 1921: 133)
Skjoldet har en runeinnskrift risset på skjoldbulen med teksten: «kun=nar girþi mik hlhi a mik Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.» («Gunnar gjorde meg. Helge eier meg.») Innskriften er datert til 1100-tallet. Skjoldet var lenge innfelt som speil i ei burdør på Rike, innlevert i 1840. Plankene er sagt å være lind.
C1568 Åmli, Valle, Setesdal
KHM C1568: Diameter 355 mm. (Schmidt 2016: 77, 120f) Gjennomsnittlig diameter 14 tommer (=36,54) (KHM). Diameter 36 cm, av furu. I følge Wallem utvilsomt hjemlig setesdalsk arbeide fra høymiddelalder. (Wallem 1921: 133) Håndtaket har kramper for stropper.
Motivet på bukleren finner vi igjen på rosesøljer. Formen regnes som romansk og føres tilbake til 1100-tallet. En rosesølje i gullfiligran datert til 1300-tallet er funnet i Danmark, også svenske og finske funn.
Bukleren har vært oppbevart på Åmli i Valle i Setesdal før den ble innlevert i 1850.
- Rekonstruksjon av Øyvind Ottnes for Nils Anderssen. Se også her.
C9982 Korsøgarden, Stange
KHM C9982, skjoldbule og kantbeslag. Diameter skjoldbule 155 mm. (Schmidt 2016: 216f) Bulen har sikksakkmønster i innlagt sølv(?). Opprinnelig var treverket delvis bevart og viste at skjoldet hadde vært 43 cm i diameter.
Datert til ca. 1100 basert på runeinnskrift på sverdet den ble funnet ved. Runeinnskriften ble av Rygh 1880 datert til ca. 1100. Petersen 1919 satte ca. 1050 eller andre halvdel av 1000-tallet. Seip 1929 til etter 1050, men før 1100. Olsen 1941 noterte seg allikevel at «Innskriften har et sterkt individuelt – ikke skole- eller tradisjonsbundet – preg.» Oakeshott ca. 1080-1120, typen tidligere regnet som 200 år seinere.
Levninger af et Skjold, nemlig Stykker af Skjoldbrettet, der har været af Lindetræ, samt Bulen og nogle Beslag af Jern. Skjoldet har været rundt ganske lidet (c. 43 cm. i Tvermaal), Skjoldbrettet 1 cm. tykt. Bulen (afbildet fig. 30) er af meget lav Kalotform, uden den paa Skjoldbulerne fra yngre Jernalder vanlige indknibning ovenfor Randen; Tvermaal med Randen 15.5 cm. Den har havt 8 Nagler med Hoveder i Form af en ret afskaaren Kegle. En af de bevarede Nagler, der maa have gaaet baade gjennem Brettet og Haandtaget, har en Klinkplade paa Enden og en Længde mellem denne og Hovedet af 3.7 cm.; de Øvrige Nagler ere mindre og blot ombøiede i Enden. Noget oppe paa Bulen gaar rundt om den et indlagt Ornament af Sølv, bestaaende af en Zikzaklinie og en ovenover denne gaaende ret Linie. Af Beslagene ere 3 bevarede, alle hørende til Kanten, dannede af en om denne bøiet Jernstrimmel, der paa Forsiden ender i en Roset
«Disse Vaabenstykker fandtes i Marts 1880 ved Arbeidet paa Hedemarksbanen i Nærheden af Korsødegaarden (nå Korsøgarden, eng Korsoygaden) i Tangen Sogn, Stange Pgd., Hedemarkens Amt. De laa under en svær paa den nedre Side noget udoverskydende Sten i en Helding, 12.5 m. ovenfor Jernbanelinien. Under Stenens fremskydende Parti var af Heller dannet et omhyggelig lukket Rum, hvori Vaabnene laa. Hverken Kul eller Ben fandtes. – Oldsagerne kunne med Rimelighed henføres til Tiden omkring 1100 og faa særlig Vigtighed derved, at man sjelden hos os træffer Vaaben fra denne Periode af Middelalderen.- Gave fra Jernbaneanlæggets Bestyrelse ved Sectionschef Didrikson.» (KHM)
C23952 Skogsøy i Møsvatn, Rauland, Telemark
KHM C23952. Skjoldbule og beslag fra bukler angitt med diameter 35 cm, selv om det ytterste beslaget i mine øyne likner mer på et baksidebeslag enn kantbeslag. På flere av de andre buklerne er kantbeslaget svært tynt, og det kan i likhet med deler av skjoldbulen ha rustet vekk. Det innerste beslaget kan riktignok likne på en flat versjon av Gimsøy, Gårdås og DNM869, men er montert med for liten radius. Til høyre ser vi den best bevarte delen av det båndformede prydbeslaget. Vi skulle vente en firedobling av det pluss et tillegg vis a vis håndtaket.
«Formen har i hovedsaken vært den samme, som vi kjenner fra Gimsø-skjoldet, dog med den forskjell at de koncentriske beslag er flate og ikke hvelvete og at kantbeslaget ikke er bøiet over kanten. Skjoldbulen er lav i pullen og har hatt bred krave, hvorav omtrent halvdelen mangler. Det sees at skjoldet har hatt en diameter av 35 cm, altså omtrent som Åmli-skjoldet.» (Grieg 1933)
Det innkom innkom i 1926 til KHM, funnet samme år på Skogsøy i Møsvatn, Møsstrond sogn, Rauland prestegjeld, nå Vinje kommune i Telemark. Fragmentene lå ved Haugastøl, rett overfor gården Hovden og lå rett oppe i dagen, utvasket av vannet. Møsvatn var blitt regulert i åra 1903-6, og var antakelig nedtappet i forbindelse med bygging av Frøystul kraftverk som stod ferdig i 1926.
C30707 Søre Gårdås, Flesberg, Numedal
KHM C30707: Diameter 375-380 mm, dybde skjoldbule hele 55 mm, tykkelse 9 mm, bredde og tjukkelse skjoldrand 18 og 2 mm. De tre ringbeslagene på forsida er 105, 130 og 155 mm fra senter. De er 6 mm brede og 3 mm tjukke, blomsterformede utflatinger er 20 mm brede. De to ringbeslagene på baksida er 20 mm brede og 1 mm tjukke og har diameter 175 og 172[sic] mm.(Schmidt 2016: 60, 122f) Kantbeslaget er splittet mellom for- og bakside. Utstående nagler på baksida er plugget med vinkorker.
Bukleren ligner svært på den fra Gimsøy kloster. Det har en diameter på 38 cm og tykkelse 0,9 cm. Skjoldbulens diameter er ca. 16 cm og høyde ca. 5,5 cm. Treverket er skåret av ett stykke tre, enten eik eller bøk. På baksida er et bumerke, enten av produsent eller eier. Det har en forholdsvis høy skjoldbule med sekundært hull på det høyeste punkt og er festet med 5 av 6 opprinnelige nagler med firkantete hoder utformet som en firbladet blomst (svært lik C 1568). Randbeslaget har en vulstliknende indre forhøyning og langs ytterkanten en tettsittende prikkornering som er slått opp fra undersiden av jernet. Jernet er festet med 16 nagler med små halvkuleformete hoder. Naglene er flathamret på baksidens randbeslag. En nagle mangler. Mellom skjoldbule og randbeslag er plassert 3 konsentriske prydbeslag i form av 6 smale, halvsirkelformete jern, hvor 2 og 2 utgjør en sirkel. Der hvor disse beslag møtes, dekkes de av 2 tversgående beslag i form av 3 rosetter. Begge disse dekkjern har opprinnelig gått inn under skjoldbulen og utvides til en trekantform om randbeslaget. På baksiden har de festet og dekket trehåndtaket (se C 126), men er her borte sammen med håndtaket. De konsentriske beslag er utvidet til rosetter ved naglefestene midt på og dessuten kombinert med et langstrakt blad på begge sider av tverrbeslagene. Med unntagelse av 4 nagler på tverrbeslagene er alle 24 nagler i behold. De har halvkuleformet hode og er nitet med små jernplater på baksiden eller med baksidens jernbånd slik det er gjort på randbeslaget. En unntagelse danner de to tverrbeslagenes nagler. Den første og siste har gått rett opp i trehåndtaket, mens den midtre sammen med skjoldbulens nagle har endt i hver sin trenagle, som har vært ført inn i trehåndtaket. Den ene av de to skjoldbulenagler er bevart. Den stikker 4 cm ut på baksiden og viser omtrent hvor høyt trehåndtaket har ligget. De 2 bevarte smånagler stikker bare 1,6 cm opp. Skjoldets bakside viser at treverket har vært skåret av ett stykke tre, enten eik eller bøk. Det er skåret ut et sirkelrundt stykke der hvor hånden går inn i skjoldbulen. De 3 konsentriske jernbånd er tynne som jernblikk. Bare på det innerste er deler av den opprinnelige overflate bevart. Kantbeslaget er uornert, mens de to øvrige langs kantene har den oppslåtte knoppornamentikk. Trehåndtaket har dekket jernbåndene, som er rustet bort eller blitt brutt av der hvor dette har ligget. Skjoldets diameter varierer mellom 37,5 og 38 cm og tykkelse 0,9 cm. Skjoldbulens diam. ca. 16 cm og høyde ca. 5,5 cm. Forsidens randbeslag 1,8 cm bredt og 0,2 cm tykt (som skjoldbulens kant). Prydbeslagenes bånd er 0,6 cm brede og 0,3 cm høye, mens rosettene stort sett er 2 cm brede og skjoldbulens naglehoder 0,7 cm i kvadrat. Avstand fra skjoldets midte til prydbeslagene er h.h.v. 10,5, 13 og 15,5 cm. Tverrbeslagenes lengde 11,5 cm og st. bredde 3,7 cm. Utskjæringen på baksiden måler 10,5 cm i diam., som også blir diam. for skjoldbulens bule. Baksidens jernbeslag er ca. 2 cm brede og 0,1 cm tykke. De to indre bånds diam. er 17,5 cm og 17,2 cm.(KHM)
Det er etter min mening flere forhold som skiller seg ut ved Gårdås-bukleren. Kantbeslaget har rullet kant inn mot skjoldplaten, noe som peker mot en sein datering, etter 1400.(Goll 2013:77f) I motsetning til på de fleste andre buklerne består kantbeslaget av separate deler for for- og bakside. En «tettsittende prikkornering» er også brukt på en annen måte enn på de fleste andre buklerne. Skjoldbulen er usedvanlig dyp.
Bukleren hang i generasjoner i stabbursdøra på Søre Gårdås i Flesberg, Numedal, før det ble solgt til KHM i 1962. Det hadde vært innfelt i stabbursdøra og festet med fire spiker som var slått gjennom treverket. Håndtaket ble sannsynligvis fjernet da skjoldet ble festet til døra, for den ene spikeren var en av naglene til skjoldbulen, som hadde gått inn i håndtaket. En 1500-1600 talls dørring (C30713) var festet med krampe gjennom hullet i skjoldbulen inn i døren. Det er mulig hullet er blitt laget for krampen.
C 31924 Matrand, Eidskog, Hedmark
KHM C31924: Diameter 350 mm, ytre diameter skjoldbule 155 mm, dybde skjoldbule 35-40 mm. Grep er tre og metall. (Schmidt 2016: 246f) Diameter 35 cm (KHM). Treverket er nytt.
Skjoldbule og beslag ble funnet i 1965 under arkeologisk utgravning av gulvet i Eidskog kirke. Slik jeg forstår det ble det funnet i lagene fra den andre kirka på stedet, som ble reist etter en brann etter 1355 (myntfunn) og revet før ny kirke ble bygd på 1660-tallet. Under bukleren ble det funnet en mynt fra 1450, men man regnet med at bukleren nok var eldre. «Trolig var det hengt opp inne i kirken i forbindelse med en begravelse av en person av høy rang. Siden kan den ha funnet veien under gulvet.» (Sørmoen 1990: 34-35)
DNM 869, Norge
DNM 869. Bukler fra ukjent sted i Norge. Av ett stykke eik og jernbeslag. Diameter 39 cm. Datert til 1200- til 1400-tallet. (Blindheim 1972) Alternative mål og datering: Diameter 39,4 cm, tykkelse 0,92 cm, 14-1500-tallet? (Warming 2018)
Beslagene er utformet som pynterosetter. Man antar typen kom i bruk på 1200-tallet. Det er minst ett innskåret bumerke som betegner eiere og/eller produsent. Innkom til NatMus som gave i 1813 fra filologen Skúli Þórðarson Thorlacius. Han hadde overtatt de to etter Peter Frederik Suhm, som muligens hadde dem med fra sin tid i Trondheim (1751-65).
Form og størrelse likner Gårdåsbukleren (Og Gimsøy). Håndtaket er forsterket med flatt jernbeslag, spor etter øyenagle/krampe i én ende og bevart øyenagle/krampe den andre hvor det er festa en spunnet jerntråd, trolig for oppheng i seinere tid. Det er spor etter kutt fra eggvåpen langs både høyre og venstre kant. Et bumerke i form av et st. Julian-kors på baksida kan være fra produsent. Muligens fins det også et annet, irregulært kors. (Warming 2018)
- Grieg 1943 – baserte seg på meddelelse fra NatMus i 1941 hvor nr 869 og 870 og kun stod omtalt som «Et lille rundt Skjold (parma)» og «et do»
- De hadde tidligere tilhørt Suhms samlinger og finnes i auksjonskatalog over dem fra 1800, oppført under «rustninger og gevehrer» som nr 9 og 10: «Et gammeldags Skjold af træ beslaget med jern» og «Et dito, kunstigere udarbejdet».
- Rigsters 3D-rend av DNM 869.
DNM 870, Norge
DNM 870. Bukler fra ukjent sted i Norge. Diameter 37 cm. Datert til 1200- til 1400-tallet. (Blindheim 1972) Alternative mål og datering: Diameter 38 cm, tykkelse 1.03 cm, 14-1500-tallet? (Warming 2018) Laget av en enkelt eikeplank.
Også her er det flere innskårne bumerker som betegner eiere og/eller produsent. Innkom til NatMus som gave i 1813 fra Thorlacius, tidligere i Sums eie.
Det er uklart om den irregulære kanten skyldes bevaringsforhold eller er kuttet for å passe beslagene. De komplekse beslagene strekker seg ut fra skjoldbule til kant. Åtte beslag er formet som st. Julian-kors, koblet til hvert sitt sett slangeornament, og gir en sterkt bibelsk symbolisme. Mellom hvert sett er fire dekorative rundnagler og fragmenter av et avlangt beslag. Skjoldbulen skiller seg ut fra de andre ved oppbøyd kant. Den har i likhet med skjoldbulen fra korsødegården metallinnlegg med diagonale linjer. Et rektangulært hull og har omgivelser som antyder at det kan ha vært et ekstra element her originalt, som spiss eller knapp. Håndtaket er tapt. Skjoldbulen har spor etter slag. (Warming 2018)
Spor etter naglehull ved nåværende kant viser at bukleren har hatt ytterligere, nå tapte, beslag. Den oppbøyde eller vinklede kanten har en parallell i rustningsdetaljer som Goll regner for å avgrense seg til 1300-tallet. (Goll 2013: 77)
- Grieg 1943
- Suhms Auktionskatalog nr 10
- Worsaae 1859: 163 (bilde).
- Bilder fra I.33 Sword and Buckler facebookside.
- Rigsters 3D-rend.
DNM 9992 Norge
DNM 9992 Diameter 20 tommer (= 52,4 cm) Parerskjold som etter Kunstkammerets eldre inventarer skal være nedsendt fra Norge i 1729, overført til NatMus i 1848. Det er overtrukket med lær på begge sider og med kantbeslag av jern. På forsida av skjoldbulen av jern finnes en frittstående jernring, som på den indre side er forsynt med små takker. Det likner etter beskrivelsen Wallace Collection A316.
Ringen på skjoldbulen var i følge Grieg bestemt til å fange motstanderens sverd og bryte det. Nedenfor ringen finnes en jernhake, hvori er innslått to ganger et stempel IDARMS. Dette skjold må utvilsomt sammenstilles med de skjold med jernhaker, som er beskrevet av Viollet le Duc 1. c.VIs. 247-48 og som er henført til det 15. århundres midte, det kan neppe antas å være eldre enn de franske eksemplarer og heller ikke stort yngre. (Grieg 1933)
- Ingvald Undset 1878, Norske Oldsager i fremmede Museer, s. 66,
- sl. Antikvk. Tiddskr 1846-48, s. 210
- Norges Historie III,2, s.226. (bilde)
C60379 (og C59112) Foksmyra, Dovre, Innlandet
C60379 skjoldbule og fire beslag til bukler på ca 40 cm diameter, funnet blant en rekke jerngjenstander på en forhøyning på Fokstumyra i 2016, etter at en annen skjoldbule (C59112) for bukler var funnet samme sted med metallsøker i 2005. Metallurgiske undersøkelser antyder at jernet i skjoldbula var fra sør i det nåværende Sverige. En prøve pirket ut fra et beslag rommet forkullet bjørk, men ikke spor etter ildsted og at jernet var brent. (Martinsen 2019)
Skjoldbula av buklare-typen med 8 naglehull og rester av 7 nagler er lav og avrundet med smal brem, form nærmest som Grieg 1943, fig.4, men smalere brem. Rundt midten er innlegg av annet metall, muligens tinn. Naglene er runde og flate på oversiden. Midt på skjoldbulen er det flere hugg- og støtskader etter nærkamp eller trening, slik at toppen er trykt innover. Mål: Ytre diam: 13 cm, høyde: 2,5 cm, br. brem: 1,3 cm, naglenes diam: 0,8-1,0 cm Vekt: 184,2 gram. Dateres rundt 1200 etter Grieg 1943:68-69.
4 kantbeslag med rund ende med naglehull og dekor på forsiden i form av radiære korte streker langs kanten og rundt naglen. To av dem har sittet ved håndtaket.
4 prydnagler av jern med roplate og stilk, kvadratisk naglehode på 1,2 x 1,2 cm der overflaten er filt til en slags firearmet stjerne/blomst, nærmest Grieg 1943, fig. 4. Stilken har firesidig tverrsnitt der tykkelsen avtar mot roen. Nagle med roplate og stilk. Stilkene er 2-3,8 cm lange. Skal vi tro at de lange stilkene viser at de har vært feste for håndtaket?
Krampe eller beslag med hull, av jern. Formen er tilnærmet rombisk med innoverbøyde ender.
- Julian R.P. Martinsen, 19.02.2019, Rapport arkeologisk utgravning. Etterundersøkelse av funnsteder langs Kongeveien, Fokstugu gård, 2/3 m.fl., Dovre, Oppland.
- Arne Jouttijärvi, 13.12.2018, Fire jerngjenstande fra Kongeveien C60379 Fokstugu 2/3 id. 178042, Dovre k. Oppland. Heimdal-archaeometry, Report 18-07. Metallurgiske analyser
Litteratur
- J.J.A. Worsaae 1859, Nordiske Oldsager i det kongelige Museum i København
- Hjalmar Falk 1914, Altnordische Waffenkunde.
- Fredrik B. Wallem, Minnesmerker fra Middelalderen i Norske Bygder I. Setesdalen, s. 133
- Sigurd Grieg 1933, Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo.
- Magnus Olsen 1941, Norges Innskrifter med de yngre runer bd 1, Østfld, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland.
- SIgurd Grieg 1943, «Skjoldene i middelalderen», i Nordisk Kultur bd 12b.
- Martin Blindheim 1972, Middelalderkunst fra Norge i andre land.
- Petter Molaug 1979, «Middelalderskjold», i Fortiden forteller.
- Oddbjørn Sørmoen 1990, «Mer enn syv hundre års kirkehistorie under samme gulv», i Eidskog kirkes 325-årsjubileum.
- Matthias Goll 2013, Iron Documents Interdisciplinary studies on the technology of late medieval European plate armour production between 1350 and 1500, PhD Heidelberg.
- Herbert Schmidt 2016, The book of the buckler.
- Rolf Warming 2018, «Arms and Armour in 3D: Bucklers«, på nettsida Society for Combat Archaeology, Facebook. Rigsters sketchfab DNM 869, DNM 870.
- Julian R.P. Martinsen 2019, Etterundersøkelse av funnsteder langs Kongeveien, Fokstugu gård 2/3 mfl, Dovre k., Oppland.
- Dimicator, «Dating Surviving Norwegian Bucklers«. – vil plassere dem i en 12-1300-tallskontekst.
Høvel & hage 