Stikkordarkiv: Telt

The Oseberg «house tent»

Brøgger’s drawing based on Gustafson’s reconstruction sketch of the wooden frame. Osebergfundet 1: 69. Grieg presented Gustafson’s original sketch in Osebergfundet 2: 265, see below.

Apart from two A-frame tents, the 9th c Oseberg grave held some wooden framework (C55000/181) that is often interpreted as a third tent, refferred to as a «wall tent» or «house tent». Let us have a look at what is said about this structure.

In his first volume on the Oseberg find, published in 1917, Anton Wilhelm Brøgger gave a short description of the structure based on the unpublished 1904 excavation reports, drawings and photos by Gabriel Gustafson and his assistant Haakon Shetelig. After cataloging the find together with Brøgger in 1920-26, Grieg folloved Gustafson’s reconstruction in his more elaborate discussion of the structure, published in 1928. The structure was repackaged and photographed in 2007-09.

Brøgger’s initial description

The two rectangular frames and the rest of the beams in situ above a bed and two sleights in the foreship hull. (Seven fir poles [three of which were joined together in one end with a ring trough holes] beneath the framework found just in front of the mast base, 3 m long and sharpened in one end, was considered not to be related to the structure. Could it be a fourth small tipi-like tent?) Osebergfundet 1, plate 15

The structure was found in the middle of the foreship. According to Brøgger It consisted of two rectangular frames, each made from four beams mortised together. The beams were unevenly heaved, some partly and some fully rectangular. Interpreted as related to these frames were two crossbeams laying across the frames. In addition were two pairs of simple «vindskier» (or rather rafters), a ridge beam and two beams that no longer could be fitted into the puzzle. In his view the remains pointed to some kind of disassembled house, c. 3 m long by 2,5 m wide, 2 m to the ceiling and 3 m to the top of the roof. He noted that the mortises in the frames had been secured by nails. This excluded, in his view, the possibility that this was a tent frame made for daily dismantling. In stead it would have been a more permanent building. (Osebergfundet 1: 68-69)

Judging from the sketch above, Brøgger placed the two mortised frames vertically, forming opposite walls, with two beams acting as joists binding the two frames together. Above this he placed the rafters and ridge beam. He placed the two unidentified beams as framework for a ceiling.

Grieg’s expanded description

Gustafson’s annotated sketched reconstruction of the frame. Osebergfundet 2.

Let us present Grieg’s analysis following Brøgger’s setup:

Part of lower beam 191A with the obround mortise shown, Photo: KHM/Guro Hjulstad 2009 CC BY-SA 4.0 Cropped.

One of the two rectangular frames consisted of a lower beam (191A) 3,40 m long, c. 6 x 4 cm with obround mortises near both ends secured with nails. No ornament. Formerly tenoned into one of these mortises was a fragmented but originally possibly 1,90 m long post (211F) with c. 4 cm square crossection and remains of tenons in both ends. Another post (188H) c. 4 cm square, 1,9 m long and with remains of tenons in both ends was also considered to have been attached to the lower beam. It had line ornament on two opposing sides, not going all the way to the end on one side. On top of the posts were an upper beam (E), 3,45 m long, roughly the same shape as A but with ornamental lines on all sides.

The other rectangular frame consisted of a lower beam (possibly 210C [nails from 210?) fragmented, no nails mentioned but otherwise as A. To this a post (211B) had been tenoned, c 4 cm square and 1,9 m long. Line ornament on tree sides. Another post (238D), fragmented and with remains of tenons in both ends, were 1,9 m long and c 4 cm square. Also with line ornament on three sides. On top of these posts were a fragmented beam (187G) 3,4 m long, square 4,5 cm at the middle and widening to 5,4 by 4,5 at both ends with obround mortises near both ends. No ornament.

Cross beam 224N with rectangular tenons in both ends showing, Photo: KHM/Guro Hjulstad 2009 CC BY-SA 4.0 Cropped.

Joining the two frames were two crossbeams. One (224N) was fragmented but might have been c 2,21 m, rectangular 5 cm broad and c 3 cm thick. Rectangular lapping tenons at both ends. No ornament mentioned. The other (252O) were fragmented but all parts remained and added up to 2,21 m. It had retangular crossection c 5 by 4 cm. Line ornament on one broadside. Rectangular lapping tenons near both ends.

Four rectangular beams 212 (1 and 2) and 307 was presumed to have been two pairs, each pair placed with one end crossing each other and the other fastened to the framework’s crossbeams as «vindskier» (rather rafters). All were supposed to be 1,53 m long and had line ornament on both broad sides. Lower end were hewed on the bias. Upper end had remains of a half circular hole. One was 5 by 2,8 cm at the middle and 5,5 by 4,5 cm at the lower end. The other was 5 by 2,5 cm at the middle and 7,2 by 2,4 cm at the upper end, having at the upper end broad side an iron rivet with washer. Where the two half circular holes met the ridge beam was probably attached.

Two rectangular «rafters» 212 with one end cut on the bias and remains of cirular holes on the other. One has a rivet. Photo: KHM/Guro Hjulstad 2009 CC BY-SA 4.0 Combined.

The ridge beam (213X) from ash with round crossection 5 cm at the centre and 4 cm at the ends were fragmented with 3,27 m remaining, brobably matching the 3,4 m long beams at the sides.

Of the two beams deamed uncertain by Brøgger, (233 K or L) was fragmented with 2,23 m remaining, had half round crossection 5,9 by 3,6 cm in the middle and 4,7 by 2,3 cm at the remaining end. A nail remained in one end. Gustafsen placed it as a middle crossbeam in his reconstruction. The other beam (228P) was 3,4 m long, as opposed to the other parts it was from fir or spruce. Round, 4,5 cm at the middle and flattened from one side at both ends were nail holes were bored trough. No ornament. Grieg noted that it must have been nailed to another piece of wood. Gustafson placed it as a crossbeam in the ceiling.

Grieg mentioned a few more pieces not discussed by Gustafson or Brøgger: 233 a was the fragmented 1,22 m remains of of a flat four sided fragmented ash beam. If this had originally been a crossbeam it would have been 2,21 m. It had rectangular tenons at both ends and a nail hole 1 cm behind one tenon. One side had line ornament. 233 b was 75 cm of remaining fragments from an ash beam, rectangular crossection c. 4 by 2,2 cm. It expanded in width and had a hole near one end. Line ornament. a and b might have been part of the same beam, widening at the middle and at both ends. [Possibly this, now digitally labeled as 233 K or L] 211M was the 2,20 m remaining of a fragmented round ash beam, 4,8-5 cm wide at the center, thinned from one side towards each end. Holes were bored trough near both ends where missing nails had been placed.

A bed canopy? Or something else entirely?

Neither Grig nor Brøgger explained properly how the presumed rafter beams were secured to the rectangular frames and crossbeams. We are left with remains of nails and information of rectangular tenons to make sense of it all. Those of the «rafters» 212 and 307 which seem to have the «upper» ends intact have quarter circular cutouts rather than half circular as stated.

The lower ends of the «rafters» are not consistently placed in Gustafson’s sketch. While Grieg mentioned four sided tenons at the lower ends, none of the beams in the structure are described as having corresponding mortises. Thus, it has not been shown with any degree of certainty that the presumed rafters and ridge beam were part of the same structure as the rectangular frames and crossbeams. The same goes for the remaining beams, and it is a good a guess as any if some of them might’ve been used as diagonal bracing.

It should be noted that the measurements of 1,9 m high by 2,21 m wide opens up for the possibility that the frame with or without the «gabled roof» would fit within the large tent as structure for use as a bed canopy or similar.

Sketch of the large tent, Osebergfundet 1, with the width and height of the structure shown to scale.

Remains of tent cloth?

At Oseberg they found a pile of cloth, ropes and fastening pins that Gustafson thought were the remains of a tent, while Brøgger had a hard time accepting that wool could be used for tents at all.(Osebergfundet 1: 45, 215)

Wool and rope. Possible tent or sail, Oseberg C55000/23. Photo: KHM CC BY-SA 4.0.

Litterature

Sjølvsydd telt-suksess!

Bikkjevått telt etter første regnnatt – men inni var vi tørre. Bortsett fra det som lå inntil teltduken. Og på bakken.

Etter noen års prosjektering og sying var husholdets kjegletelt endelig klart for bruk i tide til Middelalderverkstedet – en uke med kurs i Rollag, midt i Numedal. Flere runder med styrtregn, 40 mm nedbør på ett døgn og regn daglig fra mandag til fredag, satte teltet på en skikkelig våt test.

Etter en uke med fuktig vær hadde områdene som hadde vært beskyttet mot direkte slagregn begynt å få sin egen mikrobiologi: Alger eller bare skit?

Vi hadde valgt ubehandla tettvevd linstoff, og satsa på at takvinkel, spenn og linets hygroskopiske egenskaper (linet sveller når det blir vått) var nok til å gjøre teltet regntett. Mest spente var vi på sømmene – de fleste var med én linje framsting og sømmonnet lagt med kastesting – for de etterlot seg hull som var svært synlige sett innenfra.

Første kveld var det en smuli spennende å se alle hullene etter kastestingene lyse mot oss. Ville det være tett?

Vi var også spent på takvinkelen. Den var planlagt til 55° , men landa av ulike grunner nærmere 50°. Allikevel var det nok til at regnvann ikke stod stille lenge nok til å renne gjennom.

Overflatevann var en annen sak. Etter uhell med vannsøl i telt med plastgulv har vi satsa på å bare ha sivmatter i bånn, selv om det historisk riktigste antakelig hadde vært et lag halm underst. I stedet for å demme opp for vannet, løfter det oss opp over den verste søla. Ting som lå inni teltet men utafor mattene druknet, men påfallende nok var det bare det liggeunderlaget som lå på plast i stedet for rett på en sivmatte som var vått på undersiden da vi pakket sammen.

En ekstra, løs kappe, skål og spir sikra toppen på teltet. Allikevel så vi fuktigheten trekke noen centimeter nedover i teltstanga hver dag.

Ubehandla lin overlever ikke lenge om det ikke tørker opp mellom bygene, og i sivmatter starter nedbrytningsprosessen enda fortere. I bruk gir de allikevel overlegen komfort i forhold til moderne telt med sine kondensplager – også når de er selvsydd.

Materialer

  • Stoff: Matuls lin 540g ubleket og ubehandlet.
  • Tråd: Vokset lintråd 18/5 fra C. Hemsen.
  • Stang: Ask.
  • Spir: Ask og ukjent (mykt og lett, likner gråor men langt grovere dimmensjon)
  • Plugger: Bøk.
  • Duk festet i ring av spleiset hampetau øverst.
  • Søm: Forsting og kastesting.
  • Mål (10 duker): Høyde, duk ca 2 m, diameter 3 m, lengde duker 2,6 m + sømmonn.

Lenker

Kjegletelt og paviljong

Husholdet ønsker seg telt. Etter eksperimenter med et bitte lite kile-telt (som kanskje kan konverteres til geteld en gang i framtida) er det på tide å begynne på et kjegletelt som etter hvert som barna vokser kan utvides med separate lave veggpaneler til det som ofte kalles en paviljong. I motsetning til små kile-telt er begge typer godt dokumentert i tida rundt år 1300.

Det er en mengde rekonstruksjoner på markedet, de fleste relativt fritt etter bildemateriale, og betegna som cone tent, bell tent og pavillion. De to første er prinsippet reine kjegletelt med midtstolpe, men enkelte har utvidet bell tent til også å inkludere telt med skuldre/korte veggstykker holdt oppe med barduner. Tradisjonelle nord-amerikanske tipier og samiske lavvoer med sine skråstilte stolper regnes ikke til typen. Pavillion betegner i utgangspunktet runde og avlange telt med én til to midtstolper og vegger, men er av enkelte avgrenset til de med intern avstivning i form av eiker, veggstolper eller et rigid sirkelformet stykke, en hoop (felg/gjord/sveip). De to sistnevnte typene framstår som plausible, men er ennå ikke entydig belagt i billedmaterialet.

I reenaktmentkretser har man i liten grad forholdt seg til skriftlige kilder, men avgrenset seg til illustrasjoner og langt yngre bevarte telt, ofte fra andre kulturkretser.  Vi skal ta en titt på disse kildetypene.

Noen kilder

Den eldste skriftlige kilden til runde telt er fra slutten av 500-tallet. Den bysantinske keiser Mauritius var inspirert av avarene: I Strategikon heter det at hver militæravdeling «should have a tent … It is well to have tents of the Avar type, which combine practicality with good appearance» og «The Avar tents were round and roomy.» Seinere skriftlige militære kilder fra bysantinsk området kan tolkes i retning av at runde telt forble i bruk. lenke. Tidligere hadde det romerske teltet hatt rektangulær grunnflate.

I Nordvest-Europa finner vil større kjegletelt avbildet som kirketelt omkring årtusenskiftet, men seinest ved korstogene virker det som både kjegletelt og paviljonger får sine gjennombrudd.

Fra høymiddelalderen, en tid hvor kongehusene ofte var på farten, finner vi hyppig telt omtalt i inventorier og regnskaper. Blant de mest sentrale kildene er allikevel en som forener konstruksjon og utseende – Leonfelders mønsterbok. 

Leonfeldner Schnittbuch, en 1590-talls teltoppskrift

Elisabethan costume

Leonfeldner Schnittbuch: Teltoppskrift fra 1590-tallet. Legg merke til at det avbildede teltet antydes med takvinkel på ca 50 grader samt stormbarduner. 

På nettsida Elizabethan Costume har de transkribert Leonfeldner Schnittbuch, en østerriksk 1590-talls mønsterbok for telt, hesteutstyr og klesplagg. Vi skal se nærmere på ett av de to teltene, en liten paviljong. Transkriberingen er ikke helt riktig, og selve manuskriptet rommer også feil, men la oss se hva vi kan få ut av det. Nedenfor er nettstedets oversettelse, med mine justeringer uthevet:

And also make a small tent with one pole, which is about 3 ells high with 24 gores, and also [from] each panel cut 4 [triangular] panels, the [under] covers [are] 2 ells 1/4 long. Take thereto 34 ells of twill then 18 ells goes to the gores [and remains] to the under cover 7 panels wide. Then you have a tent.

[Captions:]

  • The [under] covers 2 ells 1/4 long
  • 7 panels thereto belongs 17 ells
  • 18 ells [in the gores]
  • 3 ells long [the gores]
  • Ordforklaring
    • Gore = triangular panel = triangulært takpanel
    • Undercover = vegg
    • Panels = veggpanel  

Hvert takpanel er altså en halv tøybredde bred og 3 alen lang. Det gir til sammen 24 kileformede paneler som ganske riktig utgjør 18 alen. Selv om de har kuttet på diagonalen, har man altså vært så opptatt av å minimere effekten at de har sett seg tjent med å doble arbeidet. Det er svært sjelden å se rekonstruksjoner ta denne omveien. 

Veggpanelene på 2 1/4 alens lengde krever 16 alen for 7 paneler, ikke 17 som det står i teksten. Dermed blir summen på 34 alen tekstil riktig. For at regnestykket skal gå opp, må panelene ha vært plassert med renningen vannrett, slik at tøybredden tilsvarer vegghøyden. Det framgår tydelig av at teltets omkrets tilsvarer 12 tøybredder, ikke 7.  

Teksten er taus om tekstilbredde, sannsynligvis fordi forfatteren oppfattet den som såpass standardisert at den var gitt. En diameter på 16 alen ville gitt tekstilbredde på maksimalt 1 1/3 alen, sett bort fra sømmonn og overlapp ved døråpninga. Vi holder det imidlertid for usannsynlig at takvinkelen var lavere enn 45 grader: Den lå nok heller mot 50-55 grader. Minus sømmonn passer det med en tekstilbredde ned mot 1 alen, en omkrets på 12 alen og en diameter på omkring 4 alen, og rikelig med overlapp ved døråpninga. 

Det er ikke opplagt hva slags alenmål som er brukt. De varierte en del fra by til by i det tyskspråklige området fra vesle Erfurter Elle på 40,38 cm til svære Münchener Elle på 79,90 cm. Ut fra vår forventing om teltstørrelse framstår sistnevnte som mest realistisk. Engelsk ell var til sammenlikning 1.143 m i perioden. 

Ettersom boka bare befattet seg med tekstil, veit vi ikke om teltet var beregnet på å avstives innvendig eller bare med utvendige barduner, selv om den lave vegghøyden gjør en eikekonstrukskjon usannsynlig. 

Visuelle kilder

konisk telt med lave vegger

BNF Latin 15158 Psychomachia 1289, folio 56v, via Manuscript Miniatures. Unik kilde til lukkemetode for fronten i form av snorhull. Det gir rimeligvis ingen pekepinn på relle proporsjoner men framstår allikevel slk Leonfeldner-teltet kan ha sett ut.

Selv om vi har mange framstillinger av telt før år 1300, er få av dem særlig realistiske.  Prudentius sin Psychomanchia («Sjelenes kamp») i et fransk manuskript fra 1289 har enkelte interessante detaljer. På fol 56v er telt med en enkelt bardun og plugg og deler av den sentrale pålen. Teltet er åpent og flikene dratt til side. De viser det som framstår som snorhull langs kantene. På fol 60r ser vi paviljonger med høyere vegger og flikene lagt over et tau/bånd på utsiden(!). Også her er enkelte barduner og plugger. Teltene framstår med underlige løsninger med åpninger på begge sider.

Og her: festing av tak før separate vegger. BSB Cgm 193,V Der starke Rennewart, Tyskland 1290-åra, Folio 7v. Via Manuscript Miniatures. Her settes det opp telt med barduner, stormbarduner og separat veggstykke. Kule i toppen. 

BSB Cgm 193,V Der starke Rennewart, Tyskland 1290-åra, Folio 7v. Via Manuscript Miniatures.

Egen konstruksjon

Takvinkler

Baselteltet og moderne kjegletelt har tilnærmet 55 graders takvinkel. Tentoriums telt er omkring 55 grader. KHs paviljonger ser ut til å ha takvinkel på 50-60% og langt mer innsving enn det vi legger opp til, med et stigningstall på 3:1 for veggene.

Plassering av snorhull ved skulder og bakke

Baselteltet: Bardunhull direkte festet i enden av duken med lærbeslag som strekker seg rundt både ut- og innside. Den ekstra tekstillappen er antakelig et resultat av teltets svært mange restaureringer. Trolig var også hullet på innsida av lærlappen forsterket. Foto: Greydragon

 

To bardunhull pr takstykke, hvorav den ene på midten, forsterket med bånd og en tversgående søm.

Kongshirdens «svarte» telt: To bardunhull pr takstykke, hvorav den ene på midten, forsterket med bånd og en tversgående søm.

En hovedutfordring er plassering av snorhull i forhold til flapper. Se blide for løsning på Baselteltet som kun har hull ved hver skjøt. Matuls’ telt har en påsydd tekstilflapp nedenfor hullene som presser det hele sammen – antakeligvis er ikke det like heldig for strekkingen. De har også tre hull pr stykke, hvorav ett i skjøten. En av KH 1308s paviljonger har 2 hull pr stykke, hvorav ett i skjøten, mens de to andre har ett hull pr stykke som baselteltet. Rickards paviljong har 1 hull pr stykke, men i likhet med Matuls-teltene er det påsydd en kontinuerlig men krenelert tekstilflapp under.

Stor paviljong?

Opprinnelig var tanken en stor paviljong på 400 cm i diameter med 200 cm høy vegg. Med tekstilbredde på 100 cm ville det kreve omtrent 50 m stoff! Utregningen var slik:

  • Vegg: 4 cm sømmonn gir 96 cm bred duk nede. Antall deler defineres av valgt diameter ved foten av teltet. 14 duker gir 428 cm diameter nede. Om vi trekker inn 60 cm oppe (10:3) gir det diameter på 308 og omkrets på 967 cm, eller dukbredde på 69 cm oppe. Duklengden blir 217 cm x 14 = 3038 cm
  • Tak: Takvinkel på 52,5 grader og 154 cm radius gir 263 cm + flapp. Det gir oss tak på 290 cm x 7 = 2030 cm

En slik løsning gir mye svinn, men gjør det mulig å unngå å kutte takpanelene for skrått. 

Lite kjegletelt?

Ved nærmere ettertanke bør dimensjonene krympes ytterligere, særlig høyden, men beholde takvinkel på 55 grader (Cosinus til 55 grader er 0,5736), så lengden på stykket blir r/0,5736). Veggene kan kanskje holdes i et lettere stoff? Med dobbelt stoff kan en del spares på å la indre takvinkel være lavere. 4 cm sømmonn vil gi stykker på 96 cm nede.

10 paneler:

  • 3,06 m diameter .
  • 2,67 m lange stykker (2,8 m med sømmonn + 30 cm for justering for vinkel).
  • 2,15 cm høyt.
  • 15 meter stoff, hvorav 1 m for hemper og forsterkinger.

Vegg – lettere stoff. 1,5 m, 1:5 helling (ca 12 grader), 306/2+30 =183. 115 cm nederst, 96 øverst = 15 meter.

Hvordan kjegleteltet ble til slutt, ser du her

Ressurser

Ekstante telt

  • Berlin-teltet, ottomansk, 1600-tallet – konserveringsblogg.
  • Baselteltet, 1600-tallet – Greydragons rapport.
  • Fragment av telt- eller seglduk med snorhull, Grønland ca 1300
  • Fragment av telt- eller seglduk med snorhull, Norge 13- eller 1400-tallet.

Forhandlere av linduk og telt

  • Høvedsmann: Har standard naturfarget linduk i flere kvaliteter. Kun de tyngste egner seg for teltduk. – alt for dyrt.
  • Gambeson.pl har ubleket linduk på 620 g/m 1 m bred for 14 €/m.
  • Matuls.pl har ubleket linduk på 540 g/m2, 102 cm bred for 14 €/m.
  • Tentorium.pl. selger kjegletelt på 2,2 m og 3 m diameter for 990€ og 2,6 m og 3,6 m diameter for 1500€. Sannsynligvis er foreningens sistnevnte, og Cathrines førstnevnte diameter.
  • Bractea har laget en versjon basert på Basel-teltet. De selger det dyrt,
  • Cardinal creations har en paviljong med hjul som har 2,13 m høy vegg, er 4,2 m i diameter nede og 3,6 oppe, og det nærmer seg en håndterbar størrelse for en familie.

Litt tilfeldige ressurser:

  • Vibeke Bischoff 2017, «Viking-Age Sails: Form and Proportion«.
  • Arne Emil Christensen, «Telt» i KLNM.
  • Telttråd på fjesboka.
  • Telttråd som anbefaler The Ashley book of knots – seglmakerbok.
  • «Early medieval tent«- musings på Europa som så på kilder til plugger, kortfattet/konvensjonell vurdering av teltdukmønster til geteld.
  • «A geteld pattern» på bloggen Sara van den Hove – har null med geteld å gjøre
  • Dilettante – gamle lenker til geteld – mye sca-relatert med sine svære sideåpninger.
  • Telt – svært gode bilder av Simone Martinis freske ca 1330.
  • The Dragon – teltrelaterte artikler for the Company of Saint George:
    • no. 3, 1991. «A decision on tents» (Ten years later, we have just taken that step again …)
    • [Gerry Embleton]  1993, «Tents for the Company of Saynte George (with drawings)», no 5,
    • Gerry Embleton 2000, «Tents for the company of Saynte George (revised)»,  no 10.
      Artikkelen er en ny utgave av hans artikkel fra 5/1993, innledet med en interessant gjennomgang av foreningens og dens forløperes teltkjøpende historie. De første kjøpene ga starthjelp til Past tents (de selger «french double belled wedge tent» som napoleonic, men «saxon tent»/geteld framstår som en rippoff av samme, 15th century soldier tent ligner bell-wedge tent som er kildebelagt). Han viser hovedsakelig paviljonger fra c 1470-1513 which «obviously have a central pole, some sort of wooden construction (like umbrella spokes?) to support the roof, and many have walls that are obviously hooked-on».
    • Dave Key 2003, «Thoughts On Tents», no 12. – Gjennomgang av enkelte kilder, bl.a. Henry V sin vogn med telt, ornamentert med gull og «cloth of arras, with hangings and sides of arras» £20 … 1475 Indenture to Richard Sturgeon: 5 pavillions, 2 tents, 1 hall fra £6 10s til £13 15s, hvorav paviljongene var de billigste.
  • Åsa Martinssons paviljong fra 2006, på Textilverkstad.
  • Cathrin’s paviljong fra 2016/17, på face: Trådretning, liner.
  • Mye teltrelatert stoff på «A Commonplace Book«. Will Mcleans blogg. MacPherson har produsert teltene hans. Han favoriserte «hoops» som alternativ til eiker.
    • se særlig «The Ombrellino, Umbraculum or Pavilion and Medieval Tent Construction»
    • Viser bl.a. til tråd på ArmourArchive om «hoop»-telt av Steve S. som viste til sin design fra ca 2002, basert på spekulativt design av Andy Goddard, foreningen «Circa 1265».
    • ArmourArchive diskusjon basert på Will’s Umbrellino-post: Mac:»I have tested my models in a simulated wind storm provided by a couple of fans. The results lead me to believe that a ridged [rigid?] hoop is very strong in the wind. By contrast, a flexible hoop (like I used to use) flattens on the windward side, and exacerbates the problem. The fact that my models behave exactly like my full size pavilion in this regard gives me faith in the veracity of the modeling. Incidentally, this innate tenancy of flexible hoops to deform in the wind can be corrected by the addition of lightweight wooden spokes acting in compression. This is what I currently use in my tent. It can also be corrected with rope spokes which act in tension. I have used this to good effect on models.»
  • Mulig hoop-telt se også her omkring fol. 5.
  • Et directory over bilder.
  • Current middle ages tent.
  • Indisk 1500-tallstelt i Spania, Greydragon.
  • Mac tråd om rektangulært telt.
  • David Kuijt / Dafydd ap Gwystl (seint 80-tall?), «Making a Medieval Single-Pole Pavilion» (fra s. 232).
    • Paviljong basert på eikekonstruksjon med nav av flere lag kryssfinér, moderne lerret, impregnert gulv, akrylmaling, innsydd metallring (eller tau) øverst, veggene sydd til taket, men regnflapp og søleflapp. Med kommentarer av David D. Friedman som historiserer designet noe (heltre-nav) men samtidig gjetter villt om hva han tror er historisk plausibelt (tre- framfor jernplugger)’. Davids artikkel framstår som et SCAittsk sammensurium av moderne og kvasihistoriske men funksjonelle løsninger.
  • David D. Friedman (seint 80-tall?), «Building a Conjecturally Period Pavilion«.
    • Paviljong basert på felgkonstruksjon, med lerret impregnert med bivoks og en pussig heisanordning, men generelt mer inntretta mot historisitet enn Kujits over.