Vi har tidligere snakka om udreide stolpestoler generelt og Blakar– og Gålås-stolene spesielt. Her er temaet bevarte, dreide stolpestoler. Avbildninger finnes det flust av, både i to og tre dimensjoner. Ringpfostenstuhl, kaller tyskerne dem når en madonna troner på dem. Også en gruppe av benker og pulter finnes i samme stil, og bilder av senger. Forskning på de norske stolene er det allikevel mindre av.
«Byzantinske» blir denne felleseuropeiske stoltypen kalt i eldre norsk og europeisk litteratur.(Fett 1907) Det forklares med at tilsvarende dreide stoler er avbildet i bysantinsk kunst ca. 400-1200, og på grunn av den formidlende rolla den østromerske kulturkretsen hadde spilt «for teknikker som i 1100-årene så å si dominerte møbelkunsten på det europeiske område».(Bugge 1957) Seinere har man i stor grad gått over til å kalle typen «romansk», uten at det er særlig mer opplysende. Urnes, Baldishol og Vallstena er trukket fram som skandinaviske eksempler på denne felleseuropeiske typen.(Kielland 1932)
Stoltypen har en lang produksjonstid her til lands, og gikk over i bygdehåndverket blant annet kjent som Ryfylkestolen. Allikevel er det så seint som i 1583 vi for første gang hører om en «stole-drejer» nevnt i Bergen.(Norges kunsthistorie 3) Nyere varianter på Maihaugen her og her, og et par til her. Sverige her. Typen ble også med over «Dammen«. Ett skille som er dratt mellom eldre og yngre utgaver er tjukke stolper i de eldre, der de yngre er smekrere.
Eames 1977 diskuterte Vallstena-gruppen fra Gotland i relasjon til Hereford-stolen. Appuhn 1979 er standardverket, og tok for seg dreide møbler med utgangspunkt i Isenhagen-klosteret og det øvrige tyske tilfanget. Han diskuterte en del av de svenske, men ingen av de norske stolene. Det svenske materialet er mest utførlig dekket i avhandlinga til Karlson 1928, mens det norske savner internasjonalt tilgjengelig litteratur utover Grieg 1928. Anker 1968 ila gruppen en svært kort visitt. Mens Hauglid 1969 skulle avskrive dem som seine, regna Anker de to stolene fra Urnes og Baldishol som de eldste, vakkert utført med tettstilte sprosser i rygg og mellom armlene og sarg. Felles for de norske kunsthistorikerne er at de i svært liten grad sammenlikner de norske eksemplene med det samtidige europeiske tilfanget.
I seinere år har et nederlandsk funn blitt nærmere undersøkt med hensyn til konstruksjonen, mens et sørtysk funn fra folkevandringstid knyter bånd bakover i tid.
Urnes
Stol i Urnes stavkirke, F284-8, eies av Fortidsminneforeningen. Stolpestol fra 1100-tallet fylt med dreide sneller i ryggen og under armlenene. Flattrykt kule avslutter rygg- og setestolper. Stolper, sprosser og sarg i ask, sete i eik. Fortidsminneforeningen omtaler den som lav, men med en setehøyde på 59 cm er det en smule misvisende. Stolen har kommet i skyggen av kirkebygget, den er mye omtalt men lite forska på.
Nicolaysen 1862 nevnte den ikke blant kirkas inventar, og ennå i 1879 ser en bevissthet om stoltypen ut til å mangle. Blix 1895 gir fremdeles de mest detaljerte, men ikke målsatte, tegningene av stolen. Roar Hauglid mente stolen neppe kunne være middelaldersk, og ville datere den til 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet, «da dreierfaget kommer særlig på moten med stoldreiere, rokkdreier osv.»(Hauglid 1969: 68) Ennå i 1973 ville han hensette den og Baldisholstolen til etter middelalderen. Ellers er den allment anerkjent som vår eldste dreide stolpestol. Stoltypen regnes fremdeles som vanskelig å datere, men det utelukkes ikke at den er like gammal som kirka.(Stang 2017: 165)
Appuhn 1979 etterlyste en nærmere studie av stolen. Den likner mest på Husaby-stolen, og vi får tro at Appuhn ville betegna ryggstykket også på denne som «flettverksstil» med sine dype riller og lys/skyggeeffekten de gir.
Baldishol
Stol på Nasjonalmuseet som vanligvis stedfestes til Baldishol kirke, har en datering til 1200-1250, dreid i bjørk og med sete i gran. Dedekam 1926 betegna den som furu, men det er åpenbart feil. Legg merke til de løse ringene, som vi finner igjen på Herrestad-stolen.
Appuhn 1979 etterlyste en nærmere analyse av stolen. Vi kommer tilbake til den i en seinere post.
Lunder-stolen
Lunder-stolen, Buskerud. Samme rygg-konstruksjon som Baldishol-stolen med dreide sprosser satt sammen i rektangler.(Christie 1993: 325) I Drammen Museums innberetning fra 1933-38 ble den meldt som innkommet stol fra Lunder stavkirke i Soknedalen. Opprinnelig var det to slike stoler i «bysantinsk stil», men bare én er bevart. Ryggen er fylt med sprinkelverk av dreide stokker satt sammen i rektangler som blir mindre og mindre inn mot sentrum. Hele bakstykket er i ask, sarg, forbein og brett av bjørk og sete av furu. Sarg og sete er 1800-tallsreparasjon, og hele stolen pusset opp med rød bondemaling og setet lett marmorert. Den sammenliknes med Baldishol-stolen, men er lettere og mindre monumental. Stolen antas å være fra før Svartedauden, yngre enn Baldishol-stolen men så nært opptil at den ikke kunne antas å høre til seinere etterlikninger.(1933-38, s. 80-2)
Noe bilde har det ikke vært mulig å hoste opp.
Norsk stol på Nordiska Museet
Fett 1907 omtalte en norsk stol på Nordiska Museet. Han regna den for å være samme type som Urnes og Baldishol, men fra seinere tid. Dermed har den blitt lite omtalt, og jeg har foreløpig ikke klart å identifisere den på museet. Stolen likner Skällvik og Overschie, men framstår som et bondearbeid og vi skal være forsiktige med datering.
Overschie, Nederland
Stol funnet i arkeologiske lag som ved keramikk er datert til ca. 1150-1200. Stolen var sannsynligvis eldre, for deler av den var spist av treorm, reparert med tre av klart dårligere kvalitet (pil/selje, ask og or).
Stolen fra Overschie/Schiedam er av ukjent høyde. Stolpene har diameter på 6-7 cm, og kommer fra en relativt liten del av et stort tre. Opprinnelig materiale er bøk, hugd i øvre deler av Rhinen eller Maas. Alle tapper er låst med én til to diagonale plugger. Seteplankene er tynnet på langs, slik at de passer inn i et u-formet spor som går langs alle sidene av seterammen. Setet var 66 cm foran, 42 cm bak, og sidene 55 cm. Inkludert beina er stolen 79 cm bred foran, 55 cm bred bak og 68 cm dyp.
Flere tynnere pinner mangler fra rekonstruksjonen, antakelig dreier det seg om seinere forsterkninger rett under setet.
Utgravningsrapport kom i 2015, Thomasguild diskuterte stolens konstruksjon godt i 2016, og Proos ga ut en kort rapport i 2018, knytta til en rekonstruksjon. Sistnevnte gikk lite inn i historiografien, for stoltypen begrenset til Thomasguild og Appuhn 1979.
Fastlands-Sverige
Husaby, Västergötland
Fra 11-1200-tallet fra Husaby kirke, nå på Västergötlands museum.
Appuhn 1979: Eikesetet slisset inn i sargen. Ramme dreid i ask. Opprinnelig umalt, men forsirt med brente riller. Seinere malt rød på poster, sprosser og sarg og ellers grønn. Dreiingen framstår som upresis. Allikevel det rikeste arbeidet av de skandinaviske. Rygg- og sidelenene er innfylt med dreide strebere, som i midten av ryggen danner et kors. Han kalte stilen med de dype dreide rillene her og på Alpirsbach–benkene «flettverkstil», et uttrykk som også kan passe Urnes-stolen. Det er de romanske buene foran som navngir typen .
Skällvik, Östergötland
Stol i Skällvik kirke, datert til ca 1300. Vi så nærmere på den her. Stolen står nær den fra Overschie.
Ikke nevnt av Appuhn 1979.
Aspö, Södermanland
Stol i Aspö kirke i Strängnäs kommun datert til 11-1200-tallet. Appuhn 1979 mente den fortjente å diskuteres videre i sammenheng med de øvrige.
Alternative bilder her, her og her.
Herrestad, Östergötland
Herrestadstolen (116354_HST) har I likhet med Baldisholstolen dreide, løse ringer i ryggen, og dateres til ca. 1250-1349 (tidligere til 1100-tallet). En kopi av stolen står i kirka, omtalt som biskopsstol.
Ikke(?) nevnt av Appuhn 1979, men omtalt av Karlson 1928.
Misterhult, Småland
Stol fra Misterhult kirke ankom Historiska museet i 1893. Datert til middelalder, 11-1500. Sargen er ornert med halvsirkler foran og palmetter bak i utpreget romansk stil. Dreid ryggfylling, hvorav de indre delene er tapt. Framre stolper framstår som dreid, så dampet og bøyd. I motsetning til ornamenteringa peker vel det mot en sein datering.
Ikke nevnt av Appuhn 1979, men diskutert av Karlson 1928.
Litslena, Uppsala
Nordiska Museet, NM 23074, innlevert 1879 av «Listlena» forsamling. Omtalt som korstol fra Litslena kirke. Udatert.
Ikke nevnt hverken av Appuhn 1979 eller Karlson 1928, og mangler i teksten om Litslena kire.
Läby, Uppsala
Stol i Läby kirke. Kringla. Ikke nevnt av Karlsson 1928. Udatert men regnes vel som sein.
Gotlandsstolene
Vallstena, Gotland
Stol fra Vallstena kirke. Kun én av de tre dreide kolonettene foran på stolen er igjen (på nyeste bilde mangler også den siste), og over dem er trepass-buer. Ellers geometriske ornament på sargen. Diskutert av Karlson 1928. Kringla.
En benk og pult i samme stil ble innlevert SHM samtidig i 1906, og sammen utgjør de Vallstena-gruppen. Stolen er blant de skandinaviske stolene som er mest sitert i internasjonal litteratur.
Jeg ville ikke blitt overraska om ryggen viser seg å være sekundær, og opprinnelig hadde vært dreid som Vallstena-benken og de andre Gotlandsstolene.
Norrlanda, Gotland
Diskutert av Appuhn 1979 som daterte den til ca. 1300. Stolper i eik, dreide sprosser i ask og sete i furu. Han sammenliknet den med Husaby, men forenklet, og benk fra gamle Uppsala.
Lärbro, Gotland
Fra Lärbro kirke, via Guteinfo. Framstår som svært lik Norrlanda-stolen. Er kulene fjernet?
Hereford, England
Stol i Hereford-katedralen, England. Tapt fotbrett. Buene daterer den til seint 1100-tall/ tidlig 1200-tall, sjøl om stolpene og sprossene er av type som finnes så seint som på 1500-tallet. Penelope Eames sammenliknet den med Vallstena-gruppen, som dateres til 1100-tallet. Stolen regnes altså ikke lenger som Stephens (1135-54) trone.(Eames 1977: 210-12). Nærmere beskrevet 1931, og jf Eames da sammenliknet med stol fra Rusby[sic], Sverige. Hun sammenliknet også med sittende madonnafigur fra Frankrike i Stockholm,
Litteratur
- Peter Blix 1895, Nogle Undersøgelser i Borgund og Urnæs Kirker. Urnesstolen s. 7 og plansje 19
- Harry Fett 1907, Bænk og stol i Norge 1 : Tekst, utstillingskatalog.
- Sigurd Grieg 1928, Osebergfundet 2.
- William Karlson 1928. Studier i Sveriges medeltida möbelkonst (utdragsvisning).
- RCHME 1931, An Inventory of the Historical Monuments in Herefordshire, Volume 1, South west. tegninger, plansje og kort beskrivelse av Hereford-stolen.
- Thor B. Kielland 1932, Møbelkunstens historie.
- Årbok Drammen museum 1933-38, s. 80-82.
- Wilhelm Holmqvist 1949, Sveriges Forntid och Medeltid. (Henvises av Eames)
- Peter Anker 1968, Norske møbler i fortid og nåtid: 9.
- Roar Hauglid 1969, «Urnes stavkirke» i Årbok fortidsminneforeningen 1969.
- Roar Hauglid 1973, Norske stavkirker, s. 416.
- Albert Steen 1975, Stoler i Norge, s. 13.
- Gjerdi, Trond 1976, Møbler i Norge, s. 20.
- Penelope Eames 1977, Furniture in England, France and the Netherlands from the Twelfth to the Fifteenth Century.
- H. Appuhn 1979, ‘Beiträge zur Geschichte des Herrschersitzes im Mittelalter. I.: Gedrechselte Sitze’, Aachener Kunstblätter des Museumsvereins 48: 25-52, aldaar 40 (afb. 8).
- Sigrid Christie 1993, Norges kirker 3. Buskerud. ref Drammens Museums årbok 1933-38: 80. «Her regnes det med at deler av stolen er fra middelalderen.»
- Gert Kortekaas & Marcella Blom med Rogier Kruisman 2011, «Over stoelen en banken. Een middeleeuwse meubelvondst uit Groningen. 2010«. Archeobrief 2: 15-17 – Diskuterer stol-/benkesida fra Groningen funnet 2010 i relasjon til Vallstena-benken, Uppsala-benken (via Greydragon) og Heddalstolen (via ukjent blogg). Bildene av de to siste er bytta om.
- Bilde av stolsiden er også presentert her.
- F.A.C. Haans 2015, «Bouwhistorisch onderzoek houtfragmenten«, i J. Loopik (red.), Hof van Cyrene – Wonen aan de Schie. Bochtafsnijding Delftse Schie, gemeente Schiedam, ADC Rapport 3617, Amersfoort. s. 157-60, 166-69.
- Thomasguild har et par poster om dreide middelalderstoler, se den om Schiedam-stolen (Overschie) og om tronstolen i Isenhagen-klosteret.
- Margrethe C. Stang 2017, «Luksus i Luster: Høgendeskirken Urnes«, Årbok Fortidsminneforeningen.
- René Proos 2018 «De stoel van Overschie«, Historisch Tijdschrift Holland.
Se også
- Sven Isaksson 2012, «The oldest evidence of painted furniture from Sweden – The 12th century chair from Suntak«.
- Wilhelm Holmqvist 1977, Forntid-medeltid. – anmeldelse av Lennart Karlssons avhandling «Romansk träornamentik i Sverige».
Høvel & hage 
kjempe inspirerende å lese og se mangfoldet av en krevende og spesiell teknikk for å lage en stol. Tenker du kjenner materialet fra madonna statuene rundt om i Norge flere av dem har også imiterte dreide stoler de sitter på, f.eks madonna fra østre toten
C1525figur
der er en del av disse imiterte dreide stolene
Artig at du nevner Dystemadonnaen, som har svært spennende dreiespor på stolpene. Det hadde vært svært kult om noen med teknisk kompetanse hadde dykket ned i redskapsbruk og teknikker på både statuene og de bevarte stolene.